Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid i utdanning
Kvalitetsarbeidet skal bidra til at studietilbudene videreutvikles over tid og til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering. Det bygger på medvirkning fra studentene og ansatte, systematisk innhenting og analyse av informasjon, samt tydelig oppfølging av evalueringer, rapportering og forbedringstiltak.
Arbeidet er forankret i universitets- og høyskoleloven, universitets- og høyskole forskriften og forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. På denne siden finner du sentrale deler av kvalitetsarbeidet beskrevet.
Modell for kvalitetssystem og kvalitetsarbeid i utdanning viser hvordan Nord universitet arbeider systematisk for å sikre og videreutvikle kvaliteten i studietilbudene og læringsmiljøet. Modellen ble godkjent av styret i styresak 14/25 den 6.mars 2025 og gir samlet oversikt over hvordan kvalitetsarbeidet er organisert, gjennomført og fulgt opp ved Nord universitet.
Modellen er inndelt i tre deler: det periodiske kvalitetsarbeidet, det løpende kvalitetsarbeidet og grunnmuren.
Det periodiske kvalitetsarbeidet
Nord universitet skal sikre at alle studietilbud til enhver tid oppfyller gjeldende krav i universitets- og høyskoleforskriften.
Dette innebærer at studietilbudene kontinuerlig må være i samsvar med kriteriene for akkreditering, herunder faglig oppdatering, læringsutbyttebeskrivelser, kompetanse i fagmiljøet, undervisnings- og vurderingsformer, samt krav til infrastruktur, læringsmiljø og relevans (UH-forskriften §1-8, femte ledd).
For å oppfylle dette ansvaret har universitetet et helhetlig og systematisk kvalitetsarbeid som er forankret i styre og ledelse, og som omfatter innhenting av informasjon, evaluering og kontroll av kvaliteten i alle studietilbud i tråd med interne årshjul, prosessbeskrivelser og rutiner. Blir det avdekket tegn på svikende kvalitet, skal det iverksettes nødvendige tiltak.
Kravet innebærer også at universitetet til enhver tid skal kunne dokumentere at studietilbudet oppfyller kravene gjennom kvalitetsarbeidet. Dette stiller krav til både fakultetene og fellesadministrasjonen om å følge rutiner for dokumentasjon av kvalitetsarbeidet.
Lovverk:
Det årlig studieplanarbeidet er sentralt i forbindelse med videreutvikling av studietilbudet og sikre at alle krav er oppfylt.
Det årlige studieplanarbeidet foregår i fakultetene. Alle studieprogram og emner skal gjennomgås hvert år av studieprogramansvarlige (SPA) og emneansvarlig i aktuelt system, EpN. Hensikten er å sikre at studieprogram og emner er faglig oppdaterte, samtidig som dette gir en mulighet til å videreutvikle både studiemodell, læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og andre elementer i emnene.
Det må vurderes nærmere om endringen vil være så omfattende at det i så fall vil utløse behov for en nærmere dialog med studentene, og om det påvirker rammen for akkreditering av studietilbudet. Selv om administrasjonen i det praktiske kvalitetsarbeidet bidrar med å tilrettelegge og minne om studieplanarbeidet, er det de vitenskapelige ansatte som har hovedansvaret for gjennomføring og kvalitetssikring av relevante endringer. Resultatet av gjennomgangen skal presenteres og diskuteres/vurderes i det lokale utdanningsutvalget.
Fakultetene avklarer selv om det er mest formålstjenlig å behandle studieplanarbeidet av emner på ph.d.- nivå (del av opplæringsdelen av ph.d.- programmene) sammen med resten av emnene (på masternivå og lavere nivå) i det lokale utdanningsutvalget, eller om det skal behandles i forskningsutvalget som ph.d.- programmet er tilknyttet.
Lovverk:
Prosessbeskrivelse:
Det finnes mange ulike informasjonskilder som er nyttige for å evaluere kvaliteten i studietilbud.
En del slike eksempler er vist i figuren nedenfor, og som er fordelt på nivå i organisasjonen. Noen er spesielt sentrale og skal benyttes i forbindelse med emneevaluering og studieprogramevaluering. Til sistnevnte er studiebarometeret og kandidatundersøkelsen til universitetet viktige kilder. Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) har også blitt mye benyttet i arbeidet med studentenes læringsmiljø, selv om den er noe aggregert og ikke enkelt å følge detaljert opp på lavere nivåer. Det er for den med oppfølgingsansvaret til de ulike utdanningsnivåene å vurdere hvilke informasjonskilder det er mest hensiktsmessig å benytte seg av, utover de obligatoriske evalueringskildene alle skal benytte seg av. I figur under gis en oversikt over relevante informasjonskilder til de ulike nivåene i organisasjonen.
Evalueringsnivå
Lovverk:
- UH-forskriften § 1-7 b og d, § 1-8 tredje til sjette ledd
Mer informasjon:
Strategisk arbeid i denne forbindelse er logisk å assosiere til arbeid forbundet med formaliserte og overordnede planer og rapporter, ressursbruk og virksomhetsstyring m.m.
Strategisk arbeid i styret og universitetsledelsen vil kunne knytte seg til eksempelvis oppfølging og videreutvikling av strategier og handlingsplaner, utviklingsavtale, virksomhetsplaner, årsplaner m.m.
Utdanning er inkorporert i alle forannevnte, men det vil kunne være mange andre måter som utdanning inngår i det strategiske kvalitetsarbeidet ved et fakultet eller på institusjonsnivå ved universitetet.
Dette kan bl.a. innbefatte diverse styresaker, studieporteføljeutvikling og ressurs prioriteringer, samt oppfølging av strategiske nettverk, inkludert universitetsalliansen SEA-EU.
Vurdering av studiekvalitet
Sentralt nivå Lokalt nivå Sentralt utdanningsutvalg Lokalt utdanningsutvalg
(Lok-UU) på hvert fakultetLæringsmiljøutvalget Førstesemesterutvalg pr. studiested Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg pr. fakultet
(kan være koblet til lokalt UU)Nemda for studentsaker Studieprogramråd Skikkethetsnemda Lovverk:
Universitetet bruker ulike kriterier i vurderingen av hvilke studier som skal inngå i studieporteføljen.
I vurderingskriteriene inngår kandidatproduksjon, kapasitetsutnyttelse, gjennomstrømning og kvalitet. Den samlede studieporteføljen vurderes ut fra internasjonal orientering, bærekraft, gjennomgående studieløp og andre strategiske vurderinger. Tilknyttet vurdering av den samlede studieporteføljen gjøres det vurderinger på tvers av fakultetsgrenser og studiesteder.
Hvordan ulike studier skårer på kvantitative vurderingskriterier blir framstilt og oppsummert i en trafikklysmodell med hhv grønt, gult og rødt lys. Jo dårligere skåren er på et eller flere vurderingskriterier, jo mer gult eller rødt vil studietilbudet framstå og det vil resultere i en flagging av studietilbudet, som innebærer at fakultetet har et ekstra ansvar for å gjøre en særskilt vurdering av om dette studietilbudet kan oppføres i listen over kommende studier til utlysning/markedsføring. Tilsvarende vil resultatene fra trafikklysmodellen bli vurdert av utdanningsavdelingen (UA), i sammenheng med ansvaret som tillegger UA å gjøre saksbehandling av sak om studieportefølje som rektor skal fremme årlig til styret. Dette følges opp av prorektor utdanning/utdanningsdirektør, sammen med rektor.
Som en del av årshjulet tilknyttet arbeidet med studieportefølje arrangerer universitetet flere studieporteføljeseminarer i løpet av et år hvor trafikklysresultater, tidsfrister og flere andre forhold blir vurdert og diskutert.
Lovverk:
Prosessbeskrivelser:
Rapportering gjøres som en fast del av universitetets årshjul og foregår på mange ulike nivåer og kanaler.
Sammenhengen mellom emnerapport, studieprogramrapport og fakultetsrapport vist i figur nedenfor:
Sammenheng mellom emnerapport, studieprogramrapport og fakultetsrapport. Emneansvarlig gjennomfører emneevaluering og utarbeider deretter emnerapporten. Her redegjør emneansvarlig for hvordan siste emnegjennomføring har fungert, og som en del av dette studentene tilbakemeldinger og hvilke tilhørende vurderinger emneansvarlig har gjort. Etterfølgende skal emneansvarlig gjøre emnerapporten tilgjengelig for studieprogramansvarlig og administrasjon som tilrettelegger for neste rapporteringsnivå.
Studieprogramansvarlig gjennomfører studieprogramevaluering og utarbeider studieprogramrapport. Her vurderes tidligere igangsatte tiltak, vurderer behov for nye og oppsummerer med hvilke(t) utviklingstiltak studieprogramansvarlig ønsker å iverksette. Studieprogramrapportene behandles i lokalt utdanningsutvalg, og inngår i kunnskapsgrunnlaget til fakultetsrapporten.
Disse prosessene er beskrevet i egne prosessbeskrivelser hvor det redegjøres bl.a. for ansvarlig rolle og aktivitet, gir utfyllende kommentarer og angir tilhørende dokumenter/rutiner.
I figuren vises sammenhengen mellom medvirkning av studenter og ansatte på den ene siden, og rapportering innen utdanningsområdet mellom nivåene, samt tilbakemeldingssløyfer.
Lovverk:
Maler:
Prosessbeskrivelse:
Alle nye studietilbud må etableres gjennom etableringssøknad som vedtas i styret.
Fakultetet som foreslår å opprette et studietilbud må redegjøre for studietilbudets økonomiske utsikter, strategiske betydning, om studiet vil kreve særegne utgifter forbundet med f.eks. infrastruktur, hvordan konkurransesituasjonen er m.m. Deretter må det oppnås en akkreditering av studietilbudet. Universitetet er selvakkrediterende, som betyr at universitetet kan akkreditere alle former for studietilbud. Kravet for å få et studietilbud akkreditert er at alle interne og eksterne krav i regelverk må være oppfylt på akkrediteringstidspunktet. Det er ikke tilstrekkelig at man skal få noe på plass på et senere tidspunkt. Akkreditering forutsetter en komplett søknad hvor all relevant informasjon foreligger og at alle krav er tilfredsstillende svart ut/oppfylt.
Det er viktig å sjekke at studietilbud som tidligere har blitt akkreditert fortsatt har alt på plass og oppfyller kvalitetskravene. Universitetets prosedyre er at periodisk evaluering av studietilbud på bachelor- og masternivå skal minimum gjennomføres hvert femte år. For ph.d. er regelen hvert fjerde år. Det kan være behov for å gjennomføre periodisk evaluering på et tidligere tidspunkt. Forhold som kan utløse et behov for en ny gjennomgang kan være at det har skjedd større endringer i studietilbudets læringsutbytte, at det skal tilbys ved en annen geografisk lokasjon, at programmet virker å ha kvalitetsmessige utfordringer m.m.
Utdanningsavdelingen følger opp akkreditering og periodisk evaluering av alle studietilbud som har et omfang på mer enn 30 studiepoeng. Fakultetene har selv ansvaret for å akkreditere og periodisk evaluere studietilbud med et omfang på inntil 30 studiepoeng. Dette følger egne retningslinjer.
Lovverk:
Prosessbeskrivelser:
- Etablering og akkreditering av nytt studietilbud over 30 studiepoeng
- Etablering og akkreditering av nytt studietilbud på 30 studiepoeng eller mindre
- Forenklet akkreditering av årsstudium som inngår i bachelorprogram
- Periodisk evaluering av eksisterende studieprogram over 30 studiepoeng
- Periodisk evaluering av eksisterende studietilbud på 30 studiepoeng eller mindre
Det løpende kvalitetsarbeidet
Felles verdier og mål gir et grunnlag for videreutvikling av studietilbudene og læringsmiljøet.
«Kultur for kvalitet i utdanning og læringsmiljø» - kan omfatte mye. Med felles verdier og mål for utdanningsvirksomheten, og god innsikt i kvaliteten i studietilbudene og det helhetlige læringsmiljøet, gir det et grunnlag for videreutvikling av studietilbudene og læringsmiljøet (UH-forskriften § 1-7 b, c og d, og § 1-8 første ledd).
Med stikkordene holdninger og dialogarenaer, ligger en forventning om at ansatte og studenter skal bidra i kvalitetsarbeidet ved å dele erfaringer på arenaer der kvalitetsarbeidet er tema (UH-forskriften § 1-8 tredje- og sjette ledd).
Dialogarenaer bidrar til å avstemme holdninger og forventninger til kvalitet og roller i kvalitetsarbeidet. Det å erkjenne at det kan oppstå kvalitetsbrister og ha et ønske om å videreutvikle kvaliteten er en del av dette (UH-forskriften § 1-7 b).
Lovverk:
Dialogarenaer:
- Læringsmiljøseminaret
- Utdanningskonferansen
- UtdanningsPuls
- Undervisningsforum
- Fakultetsmøter
- Styre, råd og utvalg
(Listen er ikke uttømmende)
Læringsutbyttet definerer hva studentene kan forventet å lære når de søkte seg til utdanningsløpet og hva arbeidslivet kan forvente av de uteksaminerte kandidatene.
En læringsutbytteorientering er utgangspunktet for planlegging av studietilbudets innhold, læringsprosesser og vurderingsformer, med utgangspunkt i hva studentene skal ha lært når de har fullført et emne og et studieprogram. Læringsbyttet skal være på riktig nivå ift. studietilbudets innplassering i ulike utdanningstrinn fra grunnstudier til ph.d. nivået.
Det forventes at læringsutbytte er i samsvar med nivåene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Sentrale elementer i høyere utdanning er for øvrig at universitetet skal gi studentene forskningsbasert undervisning og sørge for at studietilbudet holder høy internasjonal kvalitet.
Forskningsbasert undervisning:
Aktuelle tiltak inkluderer, men er ikke begrenset til:
- Pensum må være basert på oppdaterte forskningsresultater (og det må minst sikres at det ikke er utdatert).
- Studentene kan involveres i pågående forskningsprosjekter/aktiviteter.
- Mye av undervisningen gjennomføres av aktive forskere.
- Studentene kan lære om vitenskapelige metoder og en systematisk tilnærming til læring, noe som er byggesteiner i forskning.
- Nord Master Plus, en forskerskoleordning for de mest motiverte masterstudentene.
Sørge for at studietilbudet holder høy internasjonal kvalitet:
Aktuelle tiltak inkluderer, men er ikke begrenset til:
- Sammenligne sitt studietilbud (benchmarking) opp imot lignende studietilbud i utlandet, men også opp imot tilsvarende nasjonale anerkjente utdanninger.
- Få tilbakemelding på studietilbudets nivå via eksterne fagfeller som enten er internasjonale eller som har kjennskap til hva som representerer et høyt internasjonalt nivå.
- Avstemme tilbakemeldingen fra internasjonale studenter på studietilbudet (f.eks. mobilitetsstudenter) med norske studenter.
- Ha eksterne bidragsytere som holder et høyt internasjonalt nivå.
- Påse at innholdet, læringsutbyttet og læringsprosesser m.m. er godt forankret inn mot forskningsfronten av fagfeltet.
- Vurdere hvordan studenter skårer på relevante resultatindikatorer, samt hvordan de evaluerer studietilbudet, samtidig som det påses at nivået på utdanningen er på linje med sammenlignbare studier i andre land.
Lovverk:
Universitetet har mange regelverk å forholde seg til, både eksterne og de som er vedtatt internt.
Tilknyttet dette har universitetet utarbeidet en rekke ulike prosessbeskrivelser, rutiner m.m. for å sikre standardisering, effektivisering, og et utgangspunkt for kontroll og regeletterlevelse. Alle disse er tilgjengelig i det elektroniske kvalitetssystemet.
Eksempelvis dokumenter og bestemmelser tilknyttet akkreditering og periodisk evaluering, pensumlister, eksamen, opptak, studieplanarbeidet, studieportefølje, timeplan, emnerapportering, studieprogramrapportering og fakultetsrapportering. Tilsvarende gjelder for nærmere info om bl.a. utdanningsfaglige kurs, læringsdesign i Canvas, info om PLUS - Senter for kompetanseutvikling og læring, samt nærmere beskrivelse og retningslinjer tilknyttet generativ kunstig intelligens.
Her er eksempler på systemer som knytter seg til utdanningsvirksomheten (listen er ikke uttømmende):
- Felles Studentsystem
- Webløsning for fagansatte, sensur, oppmøteregistrering, klasselister, Fagpersonweb
- Digital læringsplattform, Canvas
- Eksamenssystem Inspera (Wiseflow fra og med høst 2026)
- Emneplanlegging EpN
- Timeplansystem, TP
- Plagiatsystem, Inspera Originiality
- Pensumsystem Leganto
- Arkivsystem, Public 360
- Emneevaluering, CES, Course Evaluation System
- Elektronisk kvalitetssystem, Datakvalitet
Lovverk:
Beskrivelse av ansvarsforhold, rapporteringslinjer og hvordan kvalitetsarbeidet skal gjennomføres i praksis.
Nord universitet har beskrevet rolle og ansvarspunkter tilknyttet alle identifiserte rolleinnehavere i utdanningsvirksomheten. Dette innbefatter en lang rekke av roller fra undervisere, emneansvarlige, studieprogramansvarlige og helt opp til toppnivået i universitetet. Også administrasjonens, studentenes, og eksternes roller er beskrevet.
Prinsipper for kvalitetsarbeid
I tillegg er det utarbeidet noen felles prinsipper for kvalitetsarbeid som gjelder for alle ansatte med oppgaver knyttet til utdanningsvirksomheten. Disse er vedtatt av Nord universitet i styresak 14/25 den 6.mars 2025.
- Evaluering og forbedring: Undervisere skal regelmessig evaluere sin undervisning, være i dialog med studentene og kollegaer, initiere forbedringer og vurdere effekten av tiltak. Dette rapporteres i henhold til rapporteringslinjene.
- Delingskultur: Studenter og ansatte forventes å bidra i en delingskultur og delta i relevante dialogarenaer om utdanningskvalitet og læringsmiljø.
- Risikostyring: Ansatte skal tenke helhetlig om kvalitetsarbeidet, og skal derfor koordinere og søke avklaring der det er usikkerhet om videre oppfølging av ansvar for kvalitet og kvalitetsbrister.
- Roller og ansvar: Ansatte skal tenke helhetlig om kvalitetsarbeidet, og skal derfor koordinere og søke avklaring der det er usikkerhet om videre oppfølging av ansvar for kvalitet og kvalitetsbrister.
- Utvikling og medvirkning: Studenter og ansatte skal ha en aktiv rolle i evaluering og videreutvikling av studietilbud. Representanter fra arbeids- og samfunnsliv, samt eksterne fagfeller skal bidra med innsikt og erfaring, blant annet for å sikre at studietilbudene er relevante for arbeidsliv og samfunnsliv. Utviklingstiltakene skal være basert på en kost-nytte-vurdering.
Lovverk:
Rammer:
«… altså hva som skal gjøres, og hvem som har ansvar. Systemene beskriver rolle- og ansvarsfordeling og beslutnings- og rapporteringslinjene samt de viktigste virkemidlene i kvalitetsarbeidet. De fleste systemene suppleres også av underliggende dokumenter som beskriver hvordan kvalitetsarbeidets ulike virkemidler skal gjennomføres, som mandater, maler og utfyllende rutinebeskrivelser.»
Fagmiljøene skal ha tilbud om kompetanseheving for å gi god og relevant undervisning og veiledning.
Kompetanseheving hos fagansatte består av to hoveddeler:
- Løpende, naturlig kompetanseheving som undervisere etterstreber gjennom personlig utvikling og naturlig videreutvikling av sin faglige kompetanse.
- Formell kompetanseheving og kursing. Universitetet tilbyr en rekke utdanningsfaglige kurs og studietilbud for undervisere og veiledere, alt fra ph.d. veilederkurs på et høyt nivå, til grunnleggende pedagogiske kurs (200 timers -, 40 timers - og 8 timers kurs. Ansatte oppfordres til å ha god dialog med sin nærmeste leder for tilrettelegging for å kunne ta slike kurs og planlegge for dette i god tid.
Lovverk:
Mer informasjon
- For ansatt: Utdanningsfaglig kompetanse
- For studenter og eksterne: nord.no/plus
- Løpende, naturlig kompetanseheving som undervisere etterstreber gjennom personlig utvikling og naturlig videreutvikling av sin faglige kompetanse.
Her beskrives forventningene til ansatte med oppgaver i utdanningsområdet, både undervisning og veiledning, samt støttefunksjoner.
Prinsippene er ment å være romslige nok til å gi et handlingsrom i kvalitetsarbeidet ut fra varierende omfang og egenart på ulike studietilbud, faglige tradisjoner og ulike studiesteder.
Det er derfor nødvendig at den enkelte «oversetter» prinsippene på en fleksibel måte til sin hverdag. For eksempel vil en vurdering av hva som er sentrale risikoforhold å følge tettere med på i et studietilbud, kunne være ulikt i et annet studietilbud. Tilsvarende vil det være behov for å tilpasse evaluering av emner og studieprogrammer til deres omfang og egenart for øvrig. Dette er en lokal vurdering som må gjøres i fagmiljøene tett på tilbudene.
Prinsippene for kvalitetsarbeid er ment å være utfyllende til de beskrevne rollene for ansatte og studenter:
Evaluering og forbedring: undervisere skal regelmessig evaluere sin undervisning, være i dialog med studentene og kollegaer, initiere forbedringer og vurdere effekten av tiltak. Dette rapporteres i henhold til rapporteringslinjene.
Delingskultur: Studenter og ansatte forventes å bidra i en delingskultur og delta i relevantedialogarenaer om utdanningskvalitet og læringsmiljø.
Risikostyring: Ansatte skal tenke helhetlig om kvalitetsarbeidet, og skal derfor koordinere og søke avklaring der det er usikkerhet om videre oppføling av ansvar for kvalitet og kvalitetsbrister.
Roller og ansvar: Ansatte skal tenke helhetlig om kvalitetsarbeidet, og skal derfor koordinere og søke avklaring der det er usikkerhet om videre oppfølging av ansvar for kvalitet og kvalitetsbrister.
Utvikling og medvirkning: Studenter og ansatte skal ha en aktiv rolle i evaluering og videreutvikling av studietilbud. Representanter fra arbeids- og samfunnsliv, samt eksterne fagfeller skal bidra med innsikt og erfaring, blant annet for å sikre at studietilbudene er relevante for arbeidsliv og samfunnsliv. Utviklingstiltakene skal være basert på en kost-nytte-vurdering.
Lovverk:
Grunnmuren
Mye av det praktiske, kontinuerlige kvalitetsarbeidet foregår i den daglige undervisnings- og veiledningssituasjonen mellom studenter og undervisere/veiledere.
Dette gjelder uavhengig av om læringsarenaen er et auditorium, laboratorium, annen øvingssal, praksisfeltet, feltturer m.m. Sentrale aspekter er derfor at undervisere planlegger godt og får til en god gjennomføring av læringsprosesser. Dette fordrer også god organisering og oppfølging, med faglig- og sosial inkludering av studentene. I sum er dette vesentlige deler av arbeidet med studentenes læringsmiljø. Sentrale elementer i dette inkluderer, men er ikke begrenset til:
- En inkluderende og god studiestart, samt fadderperiode.
- Oppfordre studenter til å delta i evalueringer og studentroller i kvalitetssystemet, for på den måten å kunne bidra til samskaping av god kvalitet.
- God organisering av studietilbudet, bl.a. med relevant og god informasjon og forutsigbart i gjennomføring mht. undervisnings-/veiledningstidspunkt, framdriftsplan etc.
- God inkludering av studenter i undervisning og læringsprosesser gjennom hele studieløpet.
- God kontakt med studentene underveis, med relevant informasjon og god oppfølging
- Studentaktive læringsformer.
- God sammenheng mellom planlagt læringsutbytte, læringsprosesser og vurderingsformer («constructive alignment»).
Samlet er dette ment å bidra til et godt, tilrettelagt og universelt utformet læringsmiljø for studentene, inkludert ift. det psykososiale, digitale, fysiske og det pedagogiske. Også aspekter av det organisatoriske læringsmiljøet dekkes her, selv om deler av dette også håndteres gjennom det periodiske kvalitetsarbeidet. Dette er samlet i veiviser for god og inkluderende undervisning.
Et sentralt poeng er at så mye som mulig løses på et lavest mulig nivå i universitetet, ettersom det er her kunnskapen og detaljeringsnivået er høyest. Normalt vil disse personene være de som har best forutsetninger for å følge opp tilbakemeldinger eller avvik. Det er ikke formålstjenlig å eskalere unødvendig, men snarere å gi de som er tettest på utdanningsvirksomheten en mulighet til å følge opp/håndtere situasjonen. Dersom dette ikke fungerer tilfredsstillende mht. oppfølgingstid eller passende respons/håndtering kan forholdet løftes opp et nivå i organisasjonen (f.eks. fra emneansvarlig til studieprogramansvarlig).
Lovverk:
Veiviser:
Tema
Da styret vedtok Strategi 2030 (sak 126/20), ble det samtidig bestemt at den overordnede strategien skal danne grunnlag for delstrategier og handlingsplaner ved fakultetene og avdelingene. Styret vedtok seinere handlingsplan for utdanning 2021-2025 (sak 92/21). Denne er senere revidert av utdanningsutvalget.
Et godt programdesign inneholder mange av de faktorene som bidrar til å legge til rette for god læring og for at studentene oppnår et kvalitativt godt læringsutbytte.
Studieprogrammet skal ha en god indre samanheng med samsvar mellom læringsutbytebeskrivinger og undervisnings- og vurderingsformer. Et godt programdesign sikrer også at læringsutbyttebeskrivingene er relevante for samfunns- og arbeidsliv.
Det systematiske kvalitetsarbeidet, gjennom evaluering og forbedring av studieprogrammet, er et lederansvar. For å lykkes med studieprogramledelse er det viktig med klart definerte roller og tydlig ansvarsdeling.
Aktivitetar:
- Utdanningsspesifikke arenaer mellom utdanningen og tilhørende samfunns-/arbeidsliv.
- Årlig samling for studieprogramansvarlige
- Sentralt utdanningsutvalg
- Prosessbeskrivelse årlig studieplanarbeid
- Forskings-/doktorgradsutvalg
- Intern/ekstern lederutdanning
- Internasjonalt utvalg
Studenten sin startkompetanse er både faglige forkunnskaper, evner, motivasjon og erfaringer. Det er ikke bare snakk om nivå på kompetansen, men også om kompetansen er tilpasset den aktuelle utdanninga.
Aktiviteter:
- Relevant informasjon på nettsider (markedsføring og veiledning)
- Tydlige forkunnskapskrav
- Maler for studieinfo-, program- og emnebeskrivinger (intranett)
- Studiestart
- Studentrekruttering (intranett)
- Studentrekruttering
- Web og sosiale medium (intranett)
Studentene er de viktigste bidragsyterne i kvalitetsarbeidet ved Nord universitet. For å sikre studietilbud med høy kvalitet er universitetet avhengig av medvirkning fra studentene. Det kan være tilbakemeldinger som gjelder innholdet i studiet, måten undervisningen ble gjennomført på, så vel som de sosiale og fysiske rammene rundt studietiden.
På en egen nettside har universitetet samlet informasjon om hvor studentene deltar og har påvirkningskraft i kvalitetsarbeidet, hvilke kanaler de kan benytte for å gi tilbakemelding og hvor de finner informasjon om resultatene fra det systematiske kvalitetsarbeidet.
Universitetet skal tilby utdanninger som samfunnet etterspør i dag og i framtiden. Nord universitet skal bidra til at samfunns- og arbeidsliv får oppdatert kunnskap og dermed bidra til utvikling og innovasjon. Samhandling mellom fagmiljø og samfunns- og arbeidsliv skal bidra til å øke kvalitet og relevans i utdanningene. Det bør derfor opprettes arenaer der samfunns- og arbeidsliv kan gi innspill på innhold i utdanningene og studieportefølje.
Aktiviteter:
- Utvikling og revisjon av studium i samarbeid med samfunn og arbeidsliv
- Universitetsalliansene:
- Gjesteforelesere
- Praksisopphold (obligatorisk/frivillig)
- Bachelor- og masteroppgave i samarbeid med samfunn og arbeidsliv
- Bedriftspresentasjoner/bedriftsbesøk
- Karrieredagar
- Alumni
- Råd for samarbeid med arbeidsliv (RSA)
- Regionale kompetanseforum
Lovverk
- Universitets- og høyskoleloven
- Forskrift til universitets- og høgskoleloven § 1-7 Krav til kvalitetssystem
- Forskrift til universitets- og høgskoleloven § 1-8 Krav til kvalitetsarbeid
- Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet
Systematisk kvalitetsarbeid skal sikre at alle studietilbud til enhver tid oppfyller alle krav, og bidrar til utvikling og forbedring av utdanningene og læringsmiljø. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid i utdanningsvirksomheten ved Nord universitet er forankret i Lov om universiteter og høyskoler § 1-1 og § 2-1, samt §§ 1-6, 1-7 og 1-8 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven.