Kom i gang
Det er viktig at du så raskt som mulig setter deg inn i forskningslitteraturen på området du ønsker å skrive om, da har du en god start på masteroppgaven. Biblioteket på Nord universitet kan hjelpe deg med å søke etter relevante journalartikler.
Litteratursøk krever som regel mye tid. Det er mulig å spare mye tid ved å sette seg inn i biblioteket ved Nord universitet sine tilbud og hjelpemidler. Man må beregne rimelig tid til for eksempel utforming og testing av spørreskjema eller intervjuguide, avtale svarfrister og intervjutidspunkter, purringer, tolkning av data, renskrivning osv.
For å få oppnevnt veileder til MOPP må i hovedsak alle emner være bestått.
Masteroppgaven skrives etter at alle emnene er bestått. Første skritt er ofte å finne tema og formulere en problemstilling. Følgende punkter kan være til hjelp:
- Interesser og fagområder: Start med å identifisere hvilke faglige hovedområder du er mest interessert i.
- Arbeidsplass: Vurder temaer som er relevante for din arbeidsplass. Arbeidsgiver kan bidra med ideer.
- Kunnskaps- og forskningsparker: Kontakt institusjoner som Nord universitet, Senter for beredskap og samvirke - Nordlab, SINTEF, eller Kunnskapsparken Bodø AS for oppgaveforslag.
- Organisasjoner: Ta kontakt med private eller offentlige organisasjoner for å få forslag til relevante temaer.
- Ansatte ved Nord: Rådfør deg med forskere eller forelesere innen ditt interesseområde for verdifulle innspill
- Veileder: Når du har fått tildelt veileder, kan du også diskutere problemstillingen direkte med veileder
Oppgaven kan gjerne gjennomføres i tilknytning til pågående forskningsprosjekter ved Handelshøgskolen eller andre steder. Du kan fritt velge emne, forutsatt at dette er relevant innen fagområdet. (hentet fra lenger ned)
Hva er en problemstilling?
Problemstillingen er spørsmålet du ønsker å besvare i oppgaven. Den definerer hva du skal forske på eller undersøke. Bruk spørreord som hvem, hva, hvor, hvilken, hvorfor eller hvordan. Unngå spørsmål som kan besvares med ja/nei.
Hvorfor er det viktig å ha en tydelig problemstilling?
Det er viktig å ha en problemstilling tidlig i prosessen, men husk at den kan justeres underveis. Etter hvert som du skriver, kan du for eksempel oppdage at problemstillingen trenger å bli mer konkret, eller at forskningen peker i en annen retning enn først antatt.
Samsvar mellom problemstilling og konklusjon
Husk at konklusjonen i oppgaven skal svare på problemstillingen. Det er derfor viktig at konklusjonen besvarer spørsmål fra problemstillingen.
Vi anbefaler at studentene jobber sammen i små grupper, der hovedregelen er en gruppestørrelse på 2 eller 3 personer. Selv om forskningsarbeidet rundt en masteroppgave skal være selvstendig, hindrer ikke dette samarbeid; tvert imot. Erfaring viser at prosessen rundt en masteroppgave blir mer lærerik og givende når flere skriver sammen. Noen av fordelene er feedback mellom de ulike gruppemedlemmene underveis, effekten av at «flere hoder tenker bedre enn ett», og at flere personer kan sørge for kontinuerlig fremdrift. Å jobbe sammen kan gi sosial støtte, og gruppemedlemmene kan støtte og oppmuntre hverandre underveis i prosessen. Studenter som jobber i gruppe kan også utvikle samarbeidsferdigheter rundt et større prosjekt, noe som kommer til nytte i arbeidslivet.
For erfaringsbaserte masterprogram bør det være tungtveiende årsaker for å skrive alene.
På erfaringsbaserte masterprogram tildeles veileder etter fullført metodeoppgave, vanligvis innen oppstart av høstsemesteret på siste studieår i programmet. På vitenskapelige masterprogram tildeles normalt veileder i starten av siste semester.
Kontakt med veileder
Veiledning er en løpende prosess. Ta initiativ og kontakt veileder jevnlig. Husk at utkast er forventet underveis. Lag konkrete avtaler om tidspunkt for veiledning, og sørg for at veileder mottar det du har skrevet før hver veiledningstime. Detter bidrar til mer forutsigbarhet og mer konkret tilbakemelding. Veilederne har bred erfaring og kan gi verdifulle forslag og kommentarer.
For å sikre god progresjon og kvalitet i studentenes arbeid med masteroppgaven må alle kandidater få godkjent innlevert arbeidskrav for å kunne levere sin oppgave.
Arbeidskravet skal være et utkast på innledningen (1 side) og et teoretisk rammeverk (minimum 5 sider) på oppgaven.
Innholdet i arbeidskravet utarbeides fortløpende som en del av det ordinære arbeidet med masteroppgaven, og skal leveres på e-post til veileder.
Frister:
- 15. september for de som leverer masteroppgave høstsemesteret
- 16. februar for de som leverer masteroppgave vårsemesteret
Meldeplikt
Dersom prosjektet ditt er meldepliktig, må det meldes inn hos Sikt. Dette skal være meldt inn før datainnsamlingen starter. Innmeldingen gjøres i form av et meldeskjema.
Alle FoU-, kandidat-, bachelor- og masteroppgaver som innebærer behandling av personopplysninger, skal meldes til Sikt. Du gjennomfører vanligvis meldingen selv. Sikt tilbyr blant annet tilgang til forskningsdata, arkivering av data, og opprettelse av datahåndteringsplaner.
Må prosjektet meldes til Sikt?
Meld prosjektet til Sikt hvis du behandler personopplysninger, selv om de anonymiseres senere. For eksempel, hvis du gjør lydopptak av et intervju som senere transkriberes til anonym tekst, skal prosjektet meldes til Sikt. Oppgi en sluttdato for prosjektet i meldeskjemaet. Hvis du oppbevarer data til sensur er gjennomført, settes datoen til etter sensurfrist.
Under “Daglig ansvarlig” i meldeskjemaet, fører du inn din veileder. Meld inn til Sikt så raskt som mulig etter at du har fått tildelt veileder. Hvis veileder ikke er ansatt ved Nord universitet, fører du inn profil/spesialiserings- eller studieprogramansvarlig.
Konfidensielle masteroppgaver
I helt spesielle tilfeller der man ikke kan endre innholdet i arbeidet slik at fortrolige opplysninger utelates, eller der man ikke kan gi tilstrekkelig anonym fremstilling, kan oppdragsgiver/kilde avgjøre om oppgaven skal behandles som konfidensiell. Oppgaven vil i så fall unndras offentligheten. Dette angis ved innlevering i Inspera. Her velger man også varigheten av konfidensialiteten.
Ved utlån av konfidensielle utredninger fra biblioteket kreves skriftlig tillatelse fra veileder og forfatter.
Generelt bør studenter unngå konfidensielle utredninger. Det er ikke mulig å utarbeide oppgaver som krever sikkerhetsklassifisering/gradering, da Nord universitet ikke har systemer som håndterer dette.
I tillegg kan HHN, uten forfatters samtykke, videreformidle oppgaver som er nominert til priser. Oppgaver som er konfidensielle kan ikke nomineres til priser.
Personvern
Nord universitet krever og forutsetter at masterstudenter forholder seg til lover og regler for personvern, herunder Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven), NSDs reglement for personvern og Nords retningslinjer på våre internettsider Personvern i studentoppgaver. Dette er svært viktig. Er du i tvil, kontakter du personvernombud ved Nord universitet.
Les mer:
Hva skal oppgaven inneholde?
Oppgaven skal inneholde følgende elementer:
- Innledning: En faglig og praktisk introduksjon som leder til en konkret, forskbar problemstilling. Temaet må kunne belyses gjennom tidligere forskning, samt være gjennomførbart innen tiden dere har til rådighet.
- Et litteraturstudium basert på anerkjent forskningslitteratur.
- Gjennomgang av relevant metode som verktøy for å belyse problemstillingen.
- Empirisk Undersøkelse: Kvalitativ eller kvantitativ undersøkelse av en organisasjon, bransje eller system
(ikke nødvendig for konseptuelle oppgaver). - Analyse: Sammenligning av empiriske funn med forskningslitteraturen.
- En klar konklusjon på problemstillingen.
- Referanseliste og referanser gjennom hele oppgaven i godkjent referansestil.
Formelle krav til masteroppgaven, ulike format og deres omfang
Oppgaven skal følge standardiserte maler for vitenskapelige arbeider og leveres elektronisk med standard forside. Due kan velge mellom to formater:
- Monografi
- Vitenskapelig artikkel med kappe
Monografi – omfang og oppbygging
Omfanget av masteroppgaven bestemmes i samråd med veileder og kan variere basert på antall ord, datamaterialets egenskaper, og analysens kompleksitet. Normalt er omfanget ca. 60-80 sider, ekskludert sammendrag, litteraturliste og vedlegg. Forsidemal med innholdsfortegnelse vil spesifisere skrifttype, linjeavstand, mm.
Masteroppgave som vitenskapelig artikkel med kappe
Struktur og omfang
Masteroppgaven kan også være artikkelbasert. En artikkelbasert masteroppgave består av to deler: en kappe og en vitenskapelig artikkel. Disse leveres som én oppgave med felles forside, hvor kappen plasseres først. Artikkelen skal kunne sendes til vurdering i et anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdert etter sensur.
Del 1: Kappen
- Innhold: Teoretiske og metodiske aspekter, metodekritikk, og refleksjon over studiens begrensninger.
- Omfang: 5 000–10 000 ord ekskludert sammendrag og litteraturliste (økning på 2 000–3 000 ord hvis to studenter skriver sammen).
- Språk: Kan skrives på norsk selv om artikkelen er på engelsk.
- Litteraturliste: Egen liste som presenteres til slutt i kappen.
Del 2: Vitenskapelig artikkel
- Krav: Minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i et anerkjent, fagfellevurdert tidsskrift. Man velger selv et relevant vitenskapelig tidsskrift med fagfellevurdering fra listen over autoriserte publiseringskanaler.
- Omfang: Vanligvis 4 000–12 000 ord (maks 20 000 ord).
- Format: Følg forfatterveiledningen til valgt tidsskrift.
- Levering: Artikkelen skal være klar for innsending ved innlevering av masteroppgaven, men bør ikke sendes før sensur er fullført. Anbefalt karakter for innsending til vurdering: A eller B.
Vanlig struktur for vitenskapelig artikkel:
- Forside: Tittel, forfatterliste med institusjonstilknytning (vanligvis Nord universitet), sammendrag/abstract, nøkkelord.
- Innledning med forskningsspørsmål/problemstilling.
- Litteratur i forskningsfronten.
- Metode
- Resultater/empiri
- Diskusjon
- Konklusjon
- Referanser
- Figurer/tabeller
Alle punktene over følges i forhold til det aktuelle tidsskriftets mal.
Oppgavens oppbygging
Oppgaven følger vanligvis denne strukturen:
- Forside
- Sammendrag (1 side) og abstract (engelsk sammendrag,1 side)
- Forord
- Innholdsfortegnelse
- Oversikt over tabeller, figurer og vedlegg
- Begrepsordliste
- Oppgavens kapitler (se under)
- Referanseliste
- Vedlegg
En naturlig rekkefølge av oppgavens kapitler
Alle kapitler bortsett fra innlednings- og metodekapittelet kan avslutningsvis ha en liten oppsummering på maksimalt 1/2 side. Oppsummeringen bør inneholde hovedresultater og hovedkonklusjoner. Du kan også vurdere om alle hovedkapitler bør ha en kort innledning som presenterer formål med kapitlet, sentrale argumenter og kort leseveiledning.
Sammendrag og abstract
Kort presentasjon av problemstilling, og deretter en kort redegjørelse av kapitlene i masteroppgaven: hovedfunn fra litteraturdelen, metode, empirisk undersøkelse, og konklusjon. Sammendraget/abstract skal kunne leses uavhengig av resten av oppgaven og bør ikke utgjøre mer enn én side.
Innledning
Inneholder faglig og praktisk bakgrunn og formål. Det er viktig at innledningen er faglig og ikke personlig. Innledningen bør ende opp i en klar og tydelig problemstilling med nærmere avklaring og avgrensing. Videre følger en oversikt over oppgavens oppbygging; leservennlighet er sentralt for en masteroppgave.
Litteratur/teori
Litteraturkapitlet inneholder en gjennomgang av sentral forskningslitteratur knyttet til problemstillingen, som danner grunnlag for den empiriske undersøkelsen av problemstillingen. En masteroppgave er en dybdeoppgave, og det er derfor viktig at du fokuserer på dybde, ikke bredde. Ender ofte i et teoretisk rammeverk eller konseptuell modell som illustrerer hvordan litteraturen skal bidra til å belyse/besvare problemstillingen.
Metodekapittel
Det forventes at metodekapitlet inneholder beskrivelse av litteratursøk, metodevalg og sterke/svake sider av valget, beskrivelse og begrunnelse for valg av datainnsamlingsmetode, dataanalysemetode, og refleksjon over validitet, pålitelighet og generalisering. Intervjuguide/spørreskjema plasseres i vedlegg. En masteroppgave er en dybdeoppgave. Vi anbefaler derfor å ha få og tydelige spørsmål som besvares og analyseres, heller enn mange spørsmål som ikke benyttes i oppgaven. Hvis det er hensiktsmessig for masteroppgavens problemstilling, kan det gjerne introduseres modeller fra litteraturen som benyttes som metode.
Empiriske Funn
Masteroppgaven bør inneholde et eget empirikapittel. Empirikapitlet skal presentere hovedfunn fra empirisk undersøkelse uten teoretisk analyse. Man kan presentere hovedfunn på en objektiv måte, for eksempel eksempler med sitater fra informanter om man har gjennomført intervju, eller tabeller med analyser fra kvantitative undersøkelser.
Analyse av funn mot forskningslitteratur
Analysekapitlet inneholder en analyse av empiriske funn i relasjon til forskningslitteraturen fra litteraturkapitlet. Her er det viktig å ha gjort tilstrekkelig godt nok arbeid av gjennomgang av forskningslitteratur i forkant, ellers kan analysen bli ufullstendig.
Konklusjon
Dette er vanligvis avslutningen i oppgaven. Den skal inneholde et svar på problemstillingen.
Referanseliste og henvisninger
Referanser er svært viktig. I masteroppgaven skal det i teksten gis henvisning til alle kilder som benyttes. Generelt anbefales det å bruke APA referansestil ved Nord universitet. Du kan finne detaljert beskrivelse av denne metoden på Internett, for eksempel på universitetsbibliotekets APA-sider eller på www.sokogskriv.no.
Tabeller og figurer
Bruk av tabeller og figurer kan gi bedre forståelse og oversikt, for eksempel for å illustrere hovedfunn. Dette kan gjelde både litteraturkapittel, empiriske funn, og analyse av funn. Husk å inkludere tittel og referanse hvis det ikke er eget arbeid.
Vedlegg
Detaljert bakgrunnsstoff legges vanligvis i vedlegg. Tabeller eller figurer skal som hovedregel ikke plasseres i vedlegg. Intervjuguide eller spørreskjema skal inngå som vedlegg. Datamaterialet skal være dokumentert, men det skal ikke legges ved. Vær likevel oppmerksom på at sensurkommisjonen kan be om innsyn i datamaterialet.
- Innledning: En faglig og praktisk introduksjon som leder til en konkret, forskbar problemstilling. Temaet må kunne belyses gjennom tidligere forskning, samt være gjennomførbart innen tiden dere har til rådighet.
Universitetsbiblioteket
Universitetsbiblioteket ved Nord universitet gir studenter og ansatte tilgang til relevant fag- og forskningslitteratur. Bibliotekets samling består av trykte og elektroniske bøker, samt artikler og andre kilder fra ulike tidsskrift/databaser.
Mange studenter synes det er vanskelig å finne god og relevant litteratur til masteroppgaven. Noen sliter med å finne forskningsfronten, andre lurer på hva den etablerte vitenskapen er på sitt valgte forskningsfelt. Fortvil ikke! Våre bibliotekarer hjelper deg slik at du selv skal finne relevant litteratur til masteroppgaven. Bibliotekarene kan hjelpe med alt kilderelatert: Fra lån av bøker, til litteratursøk i ulike databaser og bruk av referanseverktøy som EndNote. Du finner en rekke ressurser innen litteratursøk og akademisk skriving, både i Canvas og på bibliotekets hjemmeside (se sidene «Studere, skrive og referere» og «Bibliotekressurser i Canvas»).
Visste du at du kan bestille en skreddersydd veiledningstime med en bibliotekar?
Bestillingsskjema finner du på bibliotekets hjemmeside, eller bestill veiledningstime her.
Biblioteket setter også opp jevnlige kurs, blant annet i EndNote. Kurskalenderen ligger nederst på hjemmesiden. Har du ytterligere spørsmål? Ta kontakt med biblioteket på ditt studiested eller send en e-post til ub@nord.no.
Litteratursøk til masteroppgaven
Prosessen for litteratursøk (hvordan du har kommet frem til kildene du benytter som teorigrunnlag i masteroppgaven), skal dokumenteres i oppgavens metodekapittel. Hvis studenten søker systematisk og gir en grundig beskrivelse av søkeprosessen, vil leseren kunne gjenskape/etterprøve søket ved behov. Dette er eksempelvis nyttig i sensur av masteroppgaver. Leserne av oppgaven kan på denne måten vurdere i hvilken grad studenten har gjort en god jobb og funnet frem til relevant litteratur.
Husk å loggføre litteratursøkene mens de gjennomføres! Slik sparer du tid og krefter når du skal skrive om litteratursøket i metodekapittelet. Ved litteratursøk i databaser kan man eksempelvis oppgi følgende informasjon, samt begrunne valgene som er blitt gjort angående:
- Valg av databaser.
- Dato (da søket ble gjennomført).
- Hvilke søkeord som er brukt og hvordan de er kombinert (AND/OR/NOT).
- Eventuelle avgrensninger (f.eks. tidsavgrensning for årstall for publisering, søk i bestemte tidsskrift (journaler), type kilde (kunnskapsoppsummeringer/literature reviews, fagfellevurdert/peer reviewed, osv.).
- Antall treff.
- Eventuelle andre inklusjon- og eksklusjonskriterier for valg av kilder.
- Antall valgte kilder.
Litteratursøk i databaser
Biblioteket anbefaler at du søker i ulike databaser for å finne relevant litteratur. Databaselisten inneholder en oversikt over databasene biblioteket abonnerer på. Det finnes svært mange og ulike typer databaser. Noen databaser er tverrfaglige, andre er fagspesifikke. De fagspesifikke databasene er inndelt etter fagområdene i Nord universitets studieportefølje. For eksempel området Økonomi, administrasjon og ledelse, hvor databaser relevante for emner ved Handelshøgskolen er plassert.
Her er fire utvalgte databaser som eraktuelle for masterstudenter ved Handelshøgskolen.
Vær oppmerksom på at det kan være andre databaser som er bedre egnet til å finne relevant litteratur til din oppgave.Dette gjelder særlig ved tverrfaglige problemstillinger. Se derfor nøye gjennom databaselisten når du planlegger litteratursøket.Oria
Bibliotekets egen søketjeneste:
I Oria søker du i bibliotekets samlede ressurser. Du finner du blant annet:
- Trykte og elektroniske bøker
- Trykte og elektroniske tidsskrift
- Masteroppgaver og PhD-avhandlinger
Emerald Insight:
En database med tidsskrifter utgitt av Emerald, innen emner som administrasjon og ledelse, eiendomsforvaltning, ingeniørfag og teknologi.
Web of Science:
En tverrfaglig database som dekker en rekke ulike fagområder. Databasen inneholder blant annet informasjon om hvor og hvor ofte en artikkel har blitt sitert.
Scopus:
En tverrfaglig database med hovedvekt på naturvitenskapelige, tekniske, medisinske og samfunnsvitenskapelige fag. Den inneholder også informasjon om hvor og hvor ofte en artikkel har blitt sitert
I de fleste databasene har du mulighet til å opprette en konto. Dette anbefales på det sterkeste ettersom det gir deg mulighet til å lagre søkene du gjør, få direkte tilgang til trefflisten, få epostvarsling om nye artikler som matcher søkeordene, etc.
Litteratursøk i tidsskrift
Når du søker i databaser, søker du i alle tidsskrift og andre ressurser databasen har tilgang til. Du har også mulighet til å lete opp enkelte aktuelle tidsskrift gjennom tjenesten Browzine. Browzine gir deg oversikt over alle digitale tidsskrift biblioteket abonnerer på. Her kan du søke etter tidsskrifter på tittel eller emne, og se på innholdsfortegnelsen til aktuelle tidsskrift.
Databasetilgang ved studiestedet og hjemmefra
Via IP-nettverket til Nord universitet (Eduroam) har du tilgang til en rekke elektroniske ressurser på studiestedet. Jobber du hjemmefra eller fra et annet sted uten tilgang til Eduroam, kan du logge på med Feide og få tilgang til de samme ressursene som på campus. Informasjon om pålogging finner du på vår nettside https://www.nord.no/bibliotek/bruke-biblioteket-hjemmefra eller ved å benytte direktelenken «Tilgang hjemmefra» øverst i bibliotekets søketjeneste Oria.
Pensumbøker og andre fagbøker
Disse kildene vil gi deg en grunnleggende innføring i et tema. Er du ute etter informasjon om en mer presis problemstilling, kan det være bedre å se etter tidsskriftsartikler hvor informasjonen er mer spisset. De nyeste forskningsfunnene finner du i vitenskapelige artikler.
Vitenskapelige artikler
En vitenskapelig artikkel (også kalt forskningsartikkel eller fagfellevurdert artikkel) presenterer ny forskning og som skal gi ny innsikt i faglige problemstillinger. Vitenskapelige artikler tar ofte opp andre perspektiver og går mer i dybden av et tema enn det pensumlitteraturen gjør:
- Artikkelen presenterer en forskningsstudie som forfatterne selv har gjort.
- Den er fagfellevurdert/ peer reviewed (gransket av eksperter før publisering).
- Den er publisert i et vitenskapelig (fagfellevurdert/peer reviewed)-tidsskrift.
- Den har oftest IMRoD-struktur: Introduksjon, Metode, Resultat og Diskusjon.
- Artikkelen har sammendrag (abstract) og litteraturliste (references).
Du kan kontrollere om et tidsskrift er vitenskapelig ved å søke det opp i Kanalregisteret. Er tidsskriftet rangert på nivå 1 eller 2, er tidsskriftet vitenskapelig. Ikke alt som publiseres i vitenskapelige tidsskrift er forskningsartikler. Du kan også finne fagartikler, anmeldelser, leserbrev og konferansebidrag. Er du usikker på om en kilde er relevant og godkjent for bruk i din oppgave, kan du høre med veilederen din.
Søketips
Å gjøre gode, relevante søk etter litteratur krever både tålmodighet og teknikk. Du må kunne finne og kombinere relevante og gode søkeord, samt gjøre relevante avgrensinger og forbedringer. Les mer om søketeknikk på bibliotekets hjemmeside. Husk at du også kan bestille en veiledningstime i litteratursøk via bibliotekets bookingtjeneste.
Litteratursøk er et håndverk: Øvelse gjør mester!
Transkriberingsverktøy
Nettskjema-diktafon mobilapp
Nettskjema-diktafon mobilapp kan ta lydopptak på smarttelefon og sende til Nettskjema.
Transkribering av intervjuer
Nord universitet har tatt i bruk verktøyet Autotekst som kan gjøre automatisk transkribering (Tale til tekst) av video- og lydfiler på flere språk.
For å transkribere intervju må en benytte Nettskjema for behandling av data, og mobil-appen Diktafon for gjennomføring av intervju.
Veiledning til oppretting og gjennomføring av intervju finner du her.
Alle studenter og ansatte har tilgang til Nettskjema via Feide-pålogging.
Nord universitet har utarbeidet retningslinjer for bruk av kunstig intelligens.
Bruk av eget arbeid i masteroppgaven må refereres til for å unngå selvplagiat. Det betyr at dersom man bruker tekst (hele eller deler) fra tidligere innlevert arbeid må det refereres til denne både i tekstinnhold og i litteraturlisten i masteroppgaven. Studenten må i tillegg innarbeide en kort omtale av at eget arbeid er brukt i masteroppgaven. Slik omtale kan enten gis i en fotnote eller innarbeides løpende i teksten. Eget arbeid kan bare brukes i begrenset omfang.
Originalteksten fra tidligere innlevert arbeid skal bearbeides for bruk i masteroppgaven, og studentene bør forklare aktualitet og relevans. En slik bruk av tidligere arbeider skal vise utvikling og refleksjon i arbeidet med masteroppgaven. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at utstrakt bruk av tidligere innlevert arbeid vil, alt annet likt, innebære trekk i karakter.
Vi minner om at utelatelse av referanser (unnlate å opplyse om hvor resonnementer eller teorier er hentet fra) kan bli betraktet som fusk og straffes med inntil ett års utestengelse fra høyere studier. Vær derfor nøyaktig når du fører referanser og pass på at alle kilder du har brukt i masteroppgaven er med i litteraturlisten. Nord Universitet benytter plagiatkontroll av alle innleveringer. Mer informasjon om fusk og plagiat finnes på våre nettsider: https://www.nord.no/student/eksamen/fusk-og-plagiatVi minner om at utelatelse av referanser, som å unnlate å opplyse om hvor resonnementer eller teorier er hentet fra, kan bli betraktet som fusk og straffes med inntil to års utestengelse fra høyere utdanning. Vær nøyaktig når du fører referanser og pass på at alle kilder du har brukt i masteroppgaven er med i litteraturlisten. Nord universitet benytter plagiatkontroll av alle masteroppgaver.
Sensuren av den skriftlige masteroppgaven foretas av to personer, hvorav en er intern (ikke veileder) og en er ekstern. Sensurkommisjonen kan i tillegg til å vurdere den innleverte masteroppgaven be om innsyn i datamaterialet.
Kriterier for vurdering av masteroppgaven og karakterskala
- Faglige kriterier:
- Faglig og praktisk aktualisering til masteroppgaven med presisering av problemstilling.
- Litteraturstudium og diskusjon.
- Begrunnelse og diskusjon av metode, validitet, pålitelighet og generaliserbarhet.
- Empiriske funn og analyse opp mot forskningslitteratur.
- Klar konklusjon.
- Formelle kriterier:
- Strukturert og komplett fremstilling.
- God skriftlig presentasjon.
- Systematiske referanser og referanseliste.
- Selvstendighetskriterier:
- Evne til selvstendig bearbeiding av problem, forskningslitteratur, metode og funn.
- Aktualisering og argumentasjon for valg av problemstilling, forskningslitteratur og metode.
Karakterskala
Universitets- og høgskolerådet har utearbeidet egen veiledning for karaktersetting av masteroppgaver i økonomi og administrasjon:
Karakter Betegnelse Beskrivelse A Fremragende Generelt: En fremragende prestasjon som klart utmerker seg på et nasjonalt nivå
Har svært god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på et svært høyt nivå. Målene med oppgaven er klart definerte og lette å forstå.
Kan velge mellom og bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en overbevisende måte.
Arbeidet fremstår som nyskapende og er arbeidsmessig meget omfattende.
Kan på en fremragende måte analysere og forholde seg
- kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
- strukturere og formulere faglige resonnementer
Har på en fremragende måte gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Viser svært gode evner til kritisk refleksjon, og kan skille tydelig mellom eget og andres bidrag.
Formidler et omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer svært godt. Oppgavens form, struktur og språk er på et svært høyt nivå.B Meget god Generelt: En meget god prestasjon som klart skiller seg ut
Har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på et meget høyt nivå.
Målene med oppgaven er klart definerte og lette å forstå.
Kan velge mellom og bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en meget god måte.
Arbeidet fremstår som nyskapende og er arbeidsmessig omfattende.
Kan på en meget god måte analysere og forholde seg
- kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å
- strukturere og formulere faglige resonnementer.
Har på en meget god måte gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Viser meget gode evner til kritisk refleksjon, og kan skille tydelig mellom eget og andres bidrag.
Formidler et omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer meget godt. Oppgavens form, struktur og språk er på et meget høyt nivå.C God Generelt: En generelt god prestasjon
Har god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på et godt nivå. Målene med oppgaven er i hovedsak godt definerte.
Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en god måte.
Arbeidet fremstår som godt og oppgaven er arbeidsmessig av normalt omfang.
Kan på en god måte analysere ulike informasjonskilder og kan på en selvstendig og kompetent måte anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
Har gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Viser evner til kritisk refleksjon, og kan skille godt mellom eget og andres bidrag.
Behersker fagområdets uttrykksformer godt. Oppgavens form, struktur og språk er på et godt nivå.D Nokså god Generelt: En klart akseptabel prestasjon
Har nokså god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode og viser kunnskap på et akseptabelt nivå. Målene med oppgaven er uklart definerte.
Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en akseptabel måte.
Oppgaven virker arbeidsmessig noe beskjeden.
Kan til en viss grad analysere ulike informasjonskilder selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å strukturere og formulere faglige resonnementer.
Har gjennomført et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning, men med tydelig potensiale for forbedring. Arbeidet er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Viser evner til kritisk refleksjon, men har vansker med å skille godt mellom eget og andres bidrag.
Behersker fagområdets uttrykksformer på en akseptabel måte. Oppgavens form, struktur og språk er på et akseptabelt nivåE Tilstrekkelig Generelt: En prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene
Har tilstrekkelig innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode. Målene med oppgaven er beskrevet, men virker uklare.
Har valgt relevante og riktige metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid og behersker de metodene som er anvendt på en måte som tilfredsstiller minimumskravene.
Oppgaven virker arbeidsmessig relativt beskjeden og fragmentarisk.
Kan til en viss grad analysere ulike informasjonskilder selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å formulere faglige resonnementer.
Har vært klart avhengig av veiledning for å gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt.
Arbeidet er i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Viser tilstrekkelig evne til kritisk refleksjon, men har ikke på noen god måte utnyttet forskningsmiljøets kompetanse.
Kan stort sett bruke fagområdets uttrykksformer, men oppgavens form, struktur og språk har merkbare mangler.F Ikke bestått Generelt: En prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene
Har ikke tilstrekkelig innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode. Målene med oppgaven er uklart beskrevet, eller er ikke beskrevet.
Har manglende kompetanse innen fagområdets metoder, og mangler tekniske ferdigheter på de metoder som anvendes.
Oppgaven er arbeidsmessig beskjeden og fragmentarisk.
Kandidaten bruker ikke informasjonskilder som finnes, og har ikke forstått eller villet anvende råd og veiledning.
Viser ikke tilstrekkelig evne til kritisk refleksjon, og har ikke på noen god måte utnyttet forskningsmiljøets kompetanse.
Fremstillingen viser vesentlige mangler med hensyn på form, struktur og språk.Dersom en masteroppgave blir vurdert til ikke bestått, kan kandidaten levere oppgaven på nytt én gang med vesentlige endringer. Ved ny levering har kandidaten normalt krav på veiledning i et omfang bestemt av dekan. Ny veiledningsavtale skal inngås. Dersom den vesentlig endrede oppgaven blir vurdert til ikke bestått, skal studieretten normalt inndras. Dette Jf. §7-8 i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet
Vekting ved sensur av artikkelbasert oppgave
Kappen vektes 30 % og artikkelen 70 % ved sensur. Begge deler må imidlertid få minimum E for at studentene totalt sett skal oppnå ståkarakter.
- Faglige kriterier:
Veileders plikter:
- Veileders primære roller er å gi faglig veiledning, inkludert hjelp med problemstilling, gjennomgang av litteraturstudium, og innspill til analyse, samt generelle råd og innspill til forbedringer for masteroppgaven.
- Ikke ansvarlig for praktisk, teoretisk eller organisatorisk arbeid.
- Ikke ansvarlig for kvaliteten på den ferdige oppgaven. Dette innbefatter både kvalitet på detaljnivå, slik som skrivefeil, samt kvalitet på den overordnede fremstillingen eller helheten av oppgaven.
- Tar normalt ikke imot materiale for gjennomlesning siste måned før innleveringsfrist av oppgaven.
- Plikter til å avsette nødvendig tid til veiledning av masteroppgaven.
- Veileder og masterstudent inngår forpliktende avtaler om tidspunkt og varighet for veiledningssamtaler, samt avklarer arbeidsform og form på tilbakemeldinger.
- Veileder pikter å gi tilbakemeldinger på innsendt utkast til masteropppgaven, uten unødvendig tidstap for studenten.
- Publikasjonsrettigheter tilhører studenten, med mulighet for avtale om medforfatterskap. Ønsker veileder å benytte materialet til publisering skal det utarbeides en avtale (Nord universitets IPR-reglement pkt. 3.2 og 3.3) etter karakterfastsettelse om publikasjonsrettigheter og medforfatterskap samt rettigheter for anvendelsen av upublisert datamateriale og forskningsresultat.
- Veileder er kjent med sin rolle jf. Forskningsetisk regelverk ved Nord universitet.
Studentens rettigheter:
- Rettigheter vedrørende veiledning fremgår under veileders plikter. Studenten kan i tillegg benytte den fagekspertise som finnes ved egen eller andre institusjoner.
- Rett til veiledning frem til én måned før innlevering.
- Masteroppgaven er studentens eiendom i henhold til «Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet»
- Mulighet til å benytte fagekspertise ved andre institusjoner.
- Dersom innlevering av ulike grunner må utsettes må studenten kontakte administrasjonen ved Handelshøgskolen Nord universitet senest én måned før innleveringsdato. Studenten kan ikke påregne å utsette oppgaven/beholde tildelt veileder mer enn ett semester ekstra.
Studentens plikter:
- Ansvar for oppmelding i Studentweb.
- Ansvar for å ta kontakt med veileder så raskt som mulig etter at veileder er tildelt. Studentene skal avtale konkrete veiledningstidspunkt med sin veileder.
- Lage og følge en skriftlig tidsplan. Denne oversendes veileder ved signering av veiledningskontrakt. Dersom planen fravikes, skal veileder informeres.
- Student og veileder inngår forpliktende avtaler om tidspunkt og varighet for veiledningssamtaler, samt avklarer arbeidsform og form på tilbakemeldinger.
- Melde fra om pauser/avbrudd i studiet til veileder, og studenten skal selv levere melding om avbrudd/søknad om permisjon til administrasjonen ved Handelshøgskolen Nord universitet.
- Følge relevante lover og regler, inkludert personvern og forskningsetikk, herunder Personvern i studentoppgaver, Reglement for håndtering av immaterielle rettigheter ved Nord universitet, Forskningsetisk regelverk ved Nord universitet (og andre relevante lovverk)
- Studenten plikter å melde fra til Sikt dersom oppgavens innhold krever det. Se mer under Personvern: Meldeplikt, lagring av data og konfidensielle oppgaver.
- Studenten er selv ansvarlig for kvaliteten på den innleverte oppgaven.
Student(er) og veileder kan etter sensur sammen vurdere om artikkeldelen av masteroppgaven eventuelt skal bearbeides videre for innsending til det valgte tidsskriftet. Veileder(e)s medforfatterskap skal da diskuteres, men det er ikke noen automatikk i at veileder skal være medforfatter (jf. Vancouver retningslinjene).
Hvis studenten helt eller delvis bygger sin artikkel på datamateriale gjort tilgjengelig fra veileder/veileders prosjekt, kan studenten(e) vanligvis ikke være eneforfatter(e) ved en eventuell publisering av artikkelen.
Regler om eiendomsrett og bruksrett
1. Masteroppgaven er studentenes eiendom. Oppgaven kan benyttes i undervisning og forskning ved universitetet dersom den er offentlig tilgjengelig.
2. Oppgaven eller deler av denne kan ikke kopieres og distribueres eksternt uten spesiell godkjenning av rettighetshaver. I tilfelle samtykke, fastsettes prisen og fordeling av inntekten etter avtale med rettighetshaveren.
3. Oppgaven kan unntas for offentligheten dersom den er utført på oppdrag for en oppdragsgiver som har forbeholdt seg at den ikke gjøres offentlig tilgjengelig. Det samme er tilfelle dersom datakilder er blitt lovet full konfidensialitet. Studentene bør tilstrebe at oppgavene blir offentlig tilgjengelige.
4. Masteroppgaven skal med unntak av bestemmelse i pkt. 3 være offentlig tilgjengelig i universitetetsbibliotekets database.
5 Opphavsmannen til åndsverket har krav på å bli navngitt som god skikk tilsier, både internt og ved ekstern bruk av åndsverket.
Dersom du har behov for å utsette innlevering av masteroppgaven, og da også utvide studieretten, er det mulig å søke om dette. Ta kontakt med studieveileder på ditt program.
Permisjon
Studenter kan søke om permisjon fra et studieprogram på bakgrunn av viktige velferdsgrunner.
Les mer på Permisjon fra studiene.