Det går røde tråder gjennom alles liv. I det private, i det profesjonelle, i samfunnsrollen vi utøver. Trådene veves sammen til levd liv, mønsteret skapes av verdier, veivalg og de rollene vi trer inn i.

Også hos årets alumn, Per Martin Olsen, er mønsteret der, skapt av valg, verdier og liv i nord. Som da han og kona for noen år siden stod på gata i Paris midt på sommeren, det var hetebølge, det var flystreik, og hjemme landet midnattsola i blankstille sommerhav.

− Vi så på hverandre. Ka i all verden gjør vi her?

Etter det ble det båt og ferier i hjemlige trakter.

En avsporing når en alumn ved Handelshøgskolen Nord skal presenteres? Egentlig ikke. For i dette valget lå mer enn en ubehagelig ferieopplevelse. Det handler om en genuin kjærlighet til landsdelen.

Fra håndballspiller til økonom

Det begynner å bli noen år siden han var student. Sandnessjøværingen som runder 60 i år, flyttet til Bodø fordi han fikk mulighet til å spille håndball for BHK, og så fulgte en studieplass mer eller mindre med på kjøpet.

Tanken var å bli i Bodø i to år, for så å vende hjem med en tyngre økonomiballast i kompetansekofferten. Men sånn ble det ikke. Småbarnspappaen la tvert imot håndballkarrieren på hylla og satset på siviløkonomutdanning, et valg som den gang var tøft, men som han i dag er vanvittig glad for.

Hadde jeg studert et annet sted, er det ikke sikkert jeg hadde blitt i landsdelen.

− Hadde jeg studert et annet sted, er det ikke sikkert jeg hadde blitt i landsdelen, sier han.

Det er en av grunnene til at han ikke kan få understreket nok hvor viktig det er å ha kompetansemiljøer i nord.

− Sjansene er så mye større for at ungdommen blir.

Nyhetspuls

Som nyutdannet siviløkonom jobbet Per Martin noen år som revisor og konsulent i Ernst&Young, før han ble headhuntet til Nordlandsposten som økonomisjef tidlig på 90-tallet.

Det var aviskrig i Bodø, og det var aviskrise. Røde tall preget hverdagen, og det ble gjort iherdige forsøk på å slå sammen konkurrentene til én avis, den vi i dag kjenner som Avisa Nordland. Prosessen ble ikke sluttført i Per Martins tid, men tenkingen var godt i gang.

I denne perioden var han også en av dem som dro i gang oppstart av Saltenposten, en avis som lever i beste velgående.

− Det var puls, kan man si. Og artig å få kjenne på den, sier han i dag.

− Og jeg fikk trening i å stå i det.

Brutal erfaring

Mye kunne vært sagt om den epoken i Bodøs avishistorie, men Per Martin forlot asfalt og trykksverte til fordel for livet på landet og plaskende kapital, nærmere bestemt Follalaks i Steigen.

Så kom en av de mest alvorlige økonomiske nedturene bransjen hadde opplevd til da. Lakseprisen falt til historisk lave nivåer.

− Det hendte at fredagskvelden gikk med til å skaffe bankgaranti slik at fôrbåten kunne levere, sier han.

Han har kjent den på kroppen: frykten for ikke å kunne betale ut lønn. Usikkerheten som kan prege hverdagen som næringsdrivende.

Jeg tror det gjør meg til en bedre bankmann, at jeg har sittet på begge sider av bordet.

− Jeg tror det gjør meg til en bedre bankmann, at jeg har sittet på begge sider av bordet.

Heimkomsten

Follalaks ble til Cermaq, og sjefen satt i Chile. Det var nyttig å kjenne på en annen kultur og lederstil.

Men da eldstebarnet ble hybelboer for å ta videregående, flyttet familien etter. Denne gang til banksjefjobb i Fokus Bank avdeling Bodø.

− Men så kom finanskrisen. Kontoret ble etter hvert lagt ned, og jeg var den som slo av lyset.

Vi lar den historien være akkurat så kort, selv om den varte i en femårsperiode.

− Å komme til Sparebank 1 Nord-Norge var som å komme heim.

Bankens verdivalg, engasjementet for samfunn og næring, kultur, idrett og festivaler.

− Det var sånne hjertegreier.

Vi må vel kunne slå fast at krisesirkelen da var brutt. 13 år har gått, oppgavene har vært mange og sammensatte. Og han har ingen andre planer enn å bli.

Lytt til krigerne

− Hva skulle du ønske at noen hadde fortalt deg da du var student?

− At livet ikke er så enkelt. Vi fikk suksesshistoriene, jeg skulle gjerne møtt krigerne.

Vi fikk suksesshistoriene, jeg skulle gjerne møtt krigerne

− Hvilken kompetanse tror du morgendagens ledere vil trenge?

− Teamtenking. Det å kunne omgi seg med folk som er bedre enn deg selv, og vite å bruke det på en god måte. Evne til å lytte. Og lære.

− Har du gode råd til dagens studenter?

Han tenker, ser nok for seg en rad nyansatte, traineer og studenter han har vært mentor for.

− Ikke vent på drømmejobben. Gjør en god jobb i den jobben du har. Og ta i bruk alt av digitale løsninger. Sett deg inn i KI og robotisering. Spør. Utfordre folk rundt deg. Slik blir du en stayer, avslutter Per Martin Olsen.