Beredskap kan ikke kuttes med kalkulator

Det er forståelig at helseforetakene må gjøre vanskelige prioriteringer. Men når ambulansetjenesten svekkes, handler det ikke bare om drift og kroner. Det handler om hva som skjer den dagen det virkelig gjelder.

Beredskap kan ikke vurderes ut fra antall oppdrag alene. Det er lett å telle hvor ofte en ambulanse er ute på transport. Det er langt vanskeligere å måle verdien av at den faktisk er tilgjengelig når en industriulykke skjer, når en buss kjører av veien, når ekstremvær rammer, eller når flere alvorlige hendelser oppstår samtidig.

Erfaring fra beredskapsarbeid og kriseøvelser viser at store hendelser sjelden utvikler seg slik man har planlagt. Nettopp derfor er robusthet avgjørende. Når noe uforutsett skjer, er det marginene i systemet som avgjør om hjelpen kommer tidsnok.

I mange distriktskommuner er ambulansetjenesten allerede dimensjonert med svært små marginer. Når en ambulanse frakter en pasient til sykehus, kan den være borte fra kommunen i flere timer. Det betyr at store geografiske områder i perioder kan stå uten tilgjengelig ambulanse. Skjer det da en ny alvorlig hendelse, må hjelpen komme fra nabokommunen. Og hvis også den er opptatt, øker responstiden ytterligere.

Dette er en risiko som ikke alltid kommer fram i aktivitetsstatistikker. En ambulanse kan se lite brukt ut i et regneark, men likevel være helt avgjørende de dagene flere hendelser skjer samtidig.

Distriktene i Nordland kjennetegnes av lange avstander, værutsatte transportårer, spredt bosetting og næringsvirksomhet med særskilte risikoforhold. I slike områder er ambulansetjenesten mer enn et transportmiddel. Den er en sentral del av samfunnets grunnleggende beredskap.

Det er også viktig å se ambulansetjenesten som del av en større akuttmedisinsk kjede. Dersom kapasiteten svekkes, vil mer ansvar skyves over på kommunale helse- og omsorgstjenester. Fastleger, legevakt, hjemmesykepleie og sykehjem kan i større grad bli nødt til å håndtere situasjoner de verken er dimensjonert eller utstyrt for. Konsekvensene av et kutt stopper derfor ikke ved ambulansestasjonen, men forplanter seg gjennom hele helse- og omsorgstjenesten.

Nordlandssykehuset sier at eventuelle endringer skal vurderes gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er både riktig og nødvendig. Men slike analyser må ha et bredt perspektiv. De må ikke bare se på dagens oppdragsmengde, men også på samtidige hendelser, lange transportavstander, værforhold, næringsaktivitet, demografiske utviklingstrekk og den samlede beredskapen i kommunene.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke hvor mange oppdrag en ambulanse har i løpet av et år. Det avgjørende spørsmålet er hva som skjer dersom ressursene ikke er tilgjengelige når behovet oppstår.

For innbyggerne i distriktskommunene handler dette om trygghet. Det handler om vissheten om at hjelpen kommer når liv og helse står på spill. Den tryggheten bør ikke svekkes uten at vi er helt sikre på at beredskapen faktisk opprettholdes.

Vi holder ikke ambulansetjenesten i beredskap fordi vi vet at den vil bli brukt i dag. Vi holder den der fordi vi vet at den dagen noe usannsynlig skjer, kan konsekvensene bli katastrofale hvis den ikke er tilgjengelig. Som Aristoteles sa: «Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje.» Nettopp derfor kan ikke beredskap kuttes med kalkulator.

Kronikken ble publisert i Avisa Nordland 12.09.26