Brage (15) tar tysk som fjernundervisning

I Rødøy kommune gikk bevilgningene til grunnskolen ned i takt med at tallet på grunnskoleelever gikk ned. Skolene var spredt på flere øyer, og avstandene var store. Det var seks fådelte 1-10 skoler i kommunen med 1300 innbyggere, og det var 65 elever i grunnskolen.

Fjernundervisning ga elever flere valgmuligheter

Kommunen ønsket at elevene i ungdomsskolen skulle få nyte godt av samme valgmuligheter innenfor fag som andre elever ved større skoler. Men de hadde ikke lærere med kompetanse innenfor alle tilvalgsfagene på alle skolene. Da bestemte de seg for å forsøke en ordning med fjernundervisning. 

Aktuelle tilvalgsfag var tysk, fransk, engelsk, spansk, matematikk fordypning og engelsk fordypning.

- Ved hjelp av fjernundervisning kunne vi tilby både spansk og fordypning i matematikk, sier Cathrine Johansen, som er rektor ved Nesøy skole og styrer i Nordnesøy barnehage i Rødøy kommune (bildet under).

 
Johansen mener muligheten for fjernundervisning har vært alfa og omega.

- Vi har ikke kvalifiserte lærere i alle tilvalgsfag. Med undervisning over nett, så kan vi gi elevene flere valgmuligheter, sier Johansen. Hun mener at en bieffekt er at elevene har fått god kompetanse innen data og tekniske hjelpemidler, som de kanskje ellers ikke ville ha fått.

Forsøksprosjekt med digitale klasserom og fjernundervisning

Forsøksprosjektet, som pågikk fra 2019-2022, og var et samarbeid mellom Nord universitet og Rødøy kommune, fikk midler fra Norges forskningsråd. Atle Kristensen og Sylvi Irene Bratteng fra Nord universitet deltok i prosjektet.

- Kommunen søkte unntak for opplæringsloven og etablerte digitale klasserom hvor elever fra ulike skoler skulle møtes. Elevene skulle møte på skolen sin, og ha fjernundervisning derfra. I tillegg skulle vi skape en fysisk møtearena, sier Kristensen og Bratteng.

I tillegg til å forske på ulike sider ved ordningen, fungerte de som veiledere for lærerne underveis. De ønsket å se spesielt på kommunikasjon, veiledning, hvordan veiledning har effekt på innovasjon og på kommunikasjon.

Prosjektet nevnt i forslag til ny opplæringslov

Prosjektet ble avsluttet 1. juli i fjor, og er nå nevnt i forslaget til den nye opplæringsloven.

- Vi gjorde oss mange nyttige erfaringer, sier Kristensen og Bratteng.
- Etter å ha gjennomført forsøk med fjernundervisning over tre år - er det mulig å gi ei likeverdig og kvalitativt god opplæring gjennom fjernundervisning?
- Ja. Men det er noen forutsetninger som må være på plass. God kommunikasjon er helt essensielt, sier Kristensen.

Hvis forutsetningene og kompetansen som skal til, er tilstede, så er fjernundervisning en reell og god mulighet til å gi flere fagvalg til elever i kommuner med desentralisert skolestruktur. Dette er helt i tråd med forslaget til ny opplæringslov.
 

Stabile nettforbindelse ikke alltid like enkelt i øykommuner

Gode og stabile nettløsninger er viktig for fjernundervisning. Ikke alle skolene på Rødøy hadde kablet nett. De trådløse nettene var ikke like stabile. De måtte derfor tenke alternativt  i forhold til undervisning.

- Vi måtte tenke alternativt og ha en plan B hvis undervisning på nett i sanntid ikke fungerte. Vi publiserte derfor videoer i forkant, forteller Bratteng og Kristensen n(bildet under).

Det var også viktig at headset, mikrofoner og annet teknisk utstyr fungerte. Og at man fant en god digital plattform og opprettet digitale klasserom. Teams ble løsningen de landet på.

Fra eneundervisning til digitalt fellesskap

En annen ting forskerne undersøkte, var hvorvidt nettundervisning og kommunikasjonen skapte gode fellesskap og en følelse av tilhørighet.

- Elevene uttrykte at de fikk et klassemiljø. I stedet for å være enkeltelever som fikk undervisning i spansk, ble de grupper på tre og fire elever som fikk samme undervisning. De syntes også det var fint å bli kjent med hverandre før de begynte på videregående skole. Noen skulle til Meløy videregående skole og andre til Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.
 

Brage Djønne (15) tar tysk

Samtidig uttrykte flere at det var fint med de fysiske treffene i tillegg til at de hadde undervisning på nett. De gjennomførte fire fysiske treff i året - ett helt ved oppstarten av skoleåret. Elevene rapporterte at når de hadde møttes først, ble det enklere å skape et godt miljø på nett.

Nesøy skole valgte å fortsette med fjernundervisning i tilvalgsfag etter at prosjektet var avsluttet.

Brage Djønne (15, hovedbilde) er elev på Nesøy skole i dag, og tar tysk. Han opplever at fjernundervisning fungerer godt.
- Det er nesten artigere enn andre fag. Det kan være litt kleint å snakke tysk når man sitter ansikt til ansikt. Det er nesten lettere på nett, sier Djønne. De er to elever som har fjernundervisning sammen. Av og til møtes de fysisk også.
 

Kreative arbeidsmetoder og Rødøys svar på Derrick

Gjennom prosjektet var det viktig å skape læringsaktiviteter på nett. En time kunne for eksempel bestå av at lærerne formidlet kunnskap i starten av timen - i en form vi gjerne forbinder med tradisjonell klasseromsundervisning. Deretter gikk elevene ut av klasserommet på Teams og løste oppgaver sammen som gruppe. Dette gjorde de selv om de tilhørte ulike skoler.

De testet ut nye arbeidsmetoder og digitale, felles måter å jobbe på i grupper.

- Noen laget felles video ved hjelp av mobiltelefon og videoredigeringsprogram på pc. Vi hadde for eksempel elever som laget krimfilm i tyskfaget. Rødøys svar på Derrick, forteller Kristensen og Bratteng.

De som var med i forsøksprosjektet mente at kontakten mellom elever og lærere var god.

Flere faktorer å tenke på

Man må tenke annerledes når man går fra fysisk undervisning til fjernundervisning. Hvis kommuner ønsker å ta vare på en desentralisert skole gjennom noe bruk av fjernundervisning, er teknologi og kommunikasjon viktig. Det er også viktig at elevene skal være produsenter av kunnskap, ikke bare konsumenter.

- Trengs det ekstra ressurser?
- Man må lære seg å tenke annerledes. I startfasen trengs det ekstra tid til det og til å få på plass et samarbeid. Det bør være noen på skolen som har digital kompetanse og kan støtte opp rundt fjernundervisningen.

I Rødøy kommune hadde de en prosjektkoordinator som var frikjøpt 20 prosent fra sin stilling til å følge opp dette.

Det var også viktig med faste møtepunkt mellom lærere, prosjektkoordinator og veiledere/forskere. De utviklet et profesjonelt læringsfellesskap med utgangspunkt i disse møtene.

Noe for forbedringspotensial på informasjon til foreldre

I etterkant vurderer også prosjektet at informasjonen til foreldre er viktig, spesielt i starten.

- Informasjonen til foreldre kunne ha vært bedre i starten. Det er viktig å jobbe med forankringen, sier Kristensen og Bratteng.

Det bekrefter Mats Mathisen, far til en elev som har gått på skole i Rødøy kommune og tatt fordypning i matematikk.
- I starten var ikke kommunikasjonen god nok. Men det ble bedre etter hvert, sier Mathisen.

Han er fornøyd med at det fins muligheter for fjernundervisning i tilvalgsfag ved små skoler.
- Det virker som om læringsutbyttet var bra, og jeg håper at flere elever får denne muligheten, sier Mathisen.