Eksperter advarer mot nye russiske etterretningsmetoder

330-skvadronen kom flyvende inn, resten kom gående og kjørende – da Øvelse Nord 2026 inviterte til etterretnings- og trusselkveld på Husmorhuset på Sandhornøy. Fullt hus er et understatement. Det sto folk helt ut i gangen i grendehuset som ligger noen mil sør for militærbyen Bodø.

Etterretningsekspert Tom Røseth satte tonen, før tidligere spionsjef Ola Kaldager inntok scenen. Bildet de maler er som før; Russland er og blir den største trusselaktøren.

Samtidig ser Røseth en dreining i hvordan etterretningen jobber.

Engangsspioner

– Trenden er engangsforbruk av sabotører. De rekrutteres digitalt, og kastes når oppdraget er utført. Oppgavene de får kan være observasjoner, legge ut noe på en jernbanelinje eller ta bilder av infrastruktur, sier Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole (FSH).

Hensikten er å samle informasjon og ta bilder, for om ønskelig og mulig å gjennomføre sabotasje av militære anlegg og infrastruktur. Før personene da utsettes for «bruk og kast».

Dette gjelder også gruppen kriminelle, som i økende grad brukes som «engangsspioner».

Vi har flere konfliktlinjer i det norske samfunnet som kan utnyttes.

Ola Kaldager

Flere hendelser

– Russland er trusselaktør nummer en, og her hjemme vurderes etterretningstrusselen som høy. Vi ser en økning i antall sabotasjehandlinger, og vi har daglig GPS-jamming og «spoofing» i Øst-Finnmark, Baltikum og til og med i Moskva, sier etterretningseksperten.

Han drar fram følgende andre områder alle må være observante i forhold til:

• Støtten til Ukraina – påvirkning for å så splid i befolkningen om hvor viktig dette er.
• Kartlegging og mulig sabotasje mot sårbar maritim infrastruktur.
• Sabotasje og misinformasjon om allierte, og vår jobb med totalforsvaret.

– Alt dette anvendes i den hybride krigen vi er i og som er den verden vi i dag lever i, sier Røseth.

Tidligere spionsjef Ola Kaldager mener Europa har sovet i 30 år. Eller sovet i timen, som han sier.

– Det har vært en fest for Europa, som i tretti år har trodd på en evig fred. Men sånn har verden aldri vært. Disse tre ti-årene endte med bakrus. For skrur vi først forsvaret av, blir det vanskelig å skru det på. Dette har stilt oss i en vanskelig situasjon, sier Kaldager.

Han ser flere ting som kan føre til brudd på folks normale liv.

– Vi har flere konfliktlinjer i det norske samfunnet som kan utnyttes. For eksempel vindkraft og beiterettigheter. Det er en del av vårt totalforsvar, og noe som kan utfordres, sier han.

Varig trussel

Røseth har vanskelig for å se at noe vil endre seg når det blir fred i Ukraina.

– Vinner Russland deler av Ukraina, kan det være at de ser på det som en seier. Jeg tenker de derfor vil være en formidabel trusselaktør. Etter krigsslutt mener jeg vi vil se at de bygger opp militære ressurser. Faktor x blir da i hvilken grad Europa klarer å avskrekke, sier han.

Noe av årsaken til denne tolkningen, er tidligere FSB-sjef – nå Putins nære rådgiver: Nikolaj Patrusjev.

– Patrusjev er en hardliner i forhold til vesten. Han utvikler evner til å kartlegge og sabotere marin infrastruktur. Her ser vi mange hendelser. Han eskalerer situasjonen og han sørger for at russisk etterretning blir dyktigere og dyktigere, og mer utfordrende, sier Røseth.

Samtidig ser Røseth svakhetstegn hos Russland.

– Sist vinter var Russland i ferd med å skape en energikrise i Ukraina. Det lyktes de ikke med. Russland har også hatt lite framgang på slagmarken. De sliter med rekruttering og mobilisering, og framgang. De har også ekstreme tap og kostnader. Jeg mener derfor at det begynner å svikte på russisk side, sier han.

Fakta: Sandhornøy kulturforening og Øvelse Nord gikk sammen om arrangementet. Inntektene fra inngangsbillettene gikk uavkortet til hjelpesendinger for Ukraina, i regi av organisasjonen PUTE. Gildeskål kommune ga samme sum til PUTE.