Går sammen om samisk forskerskole

Det forskes på samiske temaer ved ulike fakulteter, institusjoner og steder. Fagmiljøene er ofte små, og forskere og stipendiater kan jobbe langt fra hverandre, både faglig og geografisk.

Nå vil Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Sámi allaskuvla samle kreftene.

De tre institusjonene skal samarbeide om en samisk forskerskole, som skal gi forskere i starten av karrieren tilgang til kurs, veiledning og et større faglig nettverk.

Målet er å bygge et sterkere fagfellesskap, rekruttere flere samiske forskere og gi stipendiater et nettverk som gjør at de ikke blir stående alene.

Representanter fra alle tre institusjonene var nylig samlet under Arendalsuka for å fortelle mer om planene.

– Det er viktig at vi slår oss sammen og lager en felles samisk forskerskole. På den måten får vi raskest mulig opp nivået på samisk forskning, sa Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Jonas Stein, viserektor for formidling ved UiT, forklarer at forskerskolen ikke skal være en fysisk institusjon.

– Det kommer ikke til å bli et eget bygg, men mer som et nettverk. Vi skal bygge opp dette på tvers av enheter, sier Stein.

Vil bygge tillit

For Sámi allaskuvla handler satsingen også om forholdet mellom forskning og samiske samfunn.

Liv Inger Somby, rektor ved Sámi allaskuvla, peker på at forskningen historisk ikke alltid har blitt opplevd som noe samiske miljøer selv har hatt innflytelse over.

– I samiske miljøer er mange skeptiske til forskere fordi vi tidligere ikke har blitt inkludert i forskningen. Forskere har kommet til oss og gjort sine studier. Men når resultatene er blitt publisert, kjenner vi oss ikke igjen, sier Somby.

Hun mener en samisk forskerskole kan bidra til å bygge opp igjen tilliten og samtidig styrke kompetansen om urfolksforskning, metodologi og forskningsetikk.

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap), som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, var også til stede under arrangementet.

– Jeg tror den generelle satsingen på forskning må styrkes, og vi trenger et større samisk forskermiljø, sa Mathisen.

Fikk avslag, men gir seg ikke

Planene om en samisk forskerskole er ikke nye.

Allerede for 15 år siden ble det gjort et forsøk på å etablere en nordisk samisk forskerskole. Arbeidet ble imidlertid lagt på is da det oppsto utfordringer knyttet til ulike ordninger for forskerutdanning i de forskjellige landene.

Nå har de tre institusjonene bestemt seg for å realisere forskerskolen på egen hånd ved å omdisponere egne midler.

– Med de tre institusjonenes forskning og utdanning i sentrum er det mulig å bygge en tverrfaglig forskerutdanning for forskere som jobber med samisk forskning, sier Torjer Andreas Olsen, instituttleder ved Senter for samiske studier ved UiT.

– Du trenger et godt team rundt deg

Tove Mentsen Ness, leder ved Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet, mener et sterkere samarbeid er nødvendig fordi fagmiljøene hver for seg er små.

– Dette vil på sikt gi flere toppforskere innen samisk forskning. Miljøene hver for seg er såpass små at vi er helt nødt til å samarbeide på tvers, både i Norge og i Sápmi, for å lykkes, sier hun.

Hun peker særlig på betydningen for ph.d.-kandidater.

– Som del av en samisk forskerskole slipper stipendiatene å føle seg alene. De blir en del av et fellesskap der de kan diskutere og lære av hverandre, og det vil gjøre det lettere for dem å komme i mål, sier Mentsen Ness.

Det er en erfaring Camilla Porsanger kjenner seg godt igjen i.

Hun er stipendiat i SpedAims og har selv samisk bakgrunn. Etter tre år som stipendiat vet hun hvor viktig det er å ha folk rundt seg.

– Jeg har førstehåndserfaring med det å være ny som stipendiat. Du trenger et godt team rundt deg. Det er mange fallgruver, og mye som kan gå galt underveis.

Gjennom SpedAims har hun selv fått erfaring med hvor mye et faglig fellesskap kan bety.

– Får andre stipendiater et team som jeg har fått, er det helt fantastisk. Det unner jeg alle.

Porsanger mener en samisk forskerskole kan gi flere den samme støtten.

– Vi må ha forskning på samisk og samiske temaer, og da må vi stå sammen og samarbeide. For meg er en samisk forskerskole egentlig eneste vei å gå.

Et fagfelt med ekstra belastninger

Å være stipendiat er krevende i seg selv. Men for forskere som arbeider med samiske og urfolksrelaterte temaer, kan det komme flere utfordringer i tillegg.

Porsanger peker på at samisk forskning foregår i et felt der politikk, identitet og fag ofte møtes.

– Det er ikke utelukkende gøy å forske på samiske temaer. Det kan komme tullete overskrifter, rasisme og støtende kommentarer. Det er et polarisert felt, med mye politikk og steile fronter.

Hun har selv opplevd å bli synlig som same og dermed også stå mer i front.

– Jeg er litt alene som står fram som same i kofte i SpedAims. Da blir du gjerne en frontfigur. Derfor er forskerskolen kjempeviktig. Vi må kunne stå mer sammen.

Jeg hyller samarbeid og det å stå sammen. Vi må løfte sammen for å lykkes.

Camilla Porsanger, stipendiat

– Mange har blitt sittende alene

Astri Dankertsen, forsker ved Nord universitet, begynte selv sin akademiske karriere som stipendiat i 2010. Hun mener en samisk forskerskole kan bidra til å gjøre oppfølgingen av yngre forskere mer systematisk.

– Det er viktig for å styrke forskerutdanningen generelt for stipendiater som studerer samiske temaer. Folk blir fort sittende alene, og det varierer hvor mange relevante kurstilbud de har tilgang til.

Samtidig er det etter hvert mange som arbeider med samisk forskning. Dankertsen mener det derfor er på tide å systematisere hvordan forskere tidlig i karrieren blir fulgt opp.

– Det handler om å profesjonalisere kunnskapsoverføringen mellom etablerte og ferske forskere, og om å styrke institusjonenes ansvar for rekruttering innen samisk forskning.

Dankertsen mener også at en samisk forskerskole kan være viktig av en annen grunn: Forskning på samiske temaer kan innebære at forskerens egen identitet blir gjort til gjenstand for debatt og tvil.

– Du vil være en seriøs forsker, men din egen identitet kan ofte bli dratt inn og betvilt. Det gjelder uansett hvilken form for same du er.

Hun har sett at belastningen kan bli stor.

– Det er mange ph.d.-løp som har strandet fordi folk ikke har orket å stå i det. Det er tøft nok å ta en ph.d. i seg selv. Hvis du i tillegg må stå i at din egen eksistens blir betvilt, blir det ekstra viktig å ha et godt team rundt deg. For stipendiater og forskere tidlig i karrieren er det derfor viktig å vite at dette ikke er et individuelt problem, men en erfaring som mange innen samisk forskning og urfolksforskning deler. Når man får støtte til å håndtere det, kan slike perspektiver og erfaringer også styrke forskningen ved å gi innsikt i maktforholdene og samfunnsdebattene forskningen inngår i.

Håper på et større nettverk

For Anne Schäfer, stipendiat ved Nord universitet og tilknyttet forskningsprosjektet INDHOME, er nettopp muligheten til å finne faglige sparringspartnere noe av det mest attraktive ved den nye forskerskolen.

Da hun startet som stipendiat, opplevde hun det som vanskelig å vite hvem hun kunne henvende seg til.

– Mange hadde en annen tilnærming enn meg, og det var få andre innen min disiplin. Da er det fint å kunne ha et større nettverk av folk som jobber med samiske temaer, som du kan spørre, og der mange kanskje er i samme situasjon som deg.

Hun håper forskerskolen kan gjøre dette fellesskapet mer tilgjengelig og systematisk.

– Med denne forskerskolen kan det bli mer systematisert, og det vil være til stor hjelp.

Forskerskolen vil forhåpentligvis bli et lys for oss alle, og ikke bare for stipendiatene.

Anne Schäfer, stipendiat

Vil rekruttere flere samiske forskere

Et felles mål for Nord universitet, UiT og Sámi allaskuvla er å rekruttere flere forskere med kompetanse på samiske temaer.

– Det er viktig at vi har forskere som er utdannet med kompetanse i urfolksforskning, metodologi og forskningsetikk, slik at forskningen kan skje på kulturelt og etisk ansvarlig vis, sier Dag Rune Olsen.

Gjennom forskerskolen skal kandidatene få tilgang til kurs, veiledning og faglige nettverk på tvers av institusjonene.

Samarbeidet skal også bidra til å koble forskningen tettere på samfunnet og arbeidslivet.

– Det som også er viktig, er å få løftet den samiske kunnskapen ut i arbeidslivet og få mer av det samiske inn i profesjonsutdanningene, sier Ketil Eiane, prorektor for forskning ved Nord universitet.

Dette blir starten på noe stort for samisk forskningssamarbeid.

Jonas Stein, viserektor for formidling ved UiT

Den samiske forskerskolen har allerede inngått avtaler med andre universiteter i Norge, Sverige og Finland. Kandidater skal kunne ta hele eller deler av forskerutdanningen gjennom forskerskolen.

– Vi bør ha ambisjoner om at flertallet av dem som skal jobbe med samisk forskning, skal ta hele eller deler av utdanningen sin ved forskerskolen, sier Olsen.

Jonas Stein i UiT er sikker på én ting:

– Dette blir starten på noe stort for samisk forskningssamarbeid.