Hvordan gjøre arbeidsplassen mer positiv til nytenking og endring?

Hvordan gjøre arbeidsplassen mer positiv til nytenking og endring?
Tredjeårsstudenter ved vernepleierutdanningen deltok i et spennende prosjekt om nyskaping og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Studentene var invitert til Namdalshagen for å presentere sitt arbeid. Namsos kommune arrangerte fagdag, der temaet var arbeid med ernæringsutfordringer. Lena Finstad Viktil og Caroline Birkeland har, sammen med fire andre studenter, undersøkt og skrevet oppgave om sammensetningen av fagfolk rundt brukere med spesielle behov.

Nytenkning med utgangspunkt i de ansatte

Viktil og Birkelands gruppe gjennomførte et prosjekt med tittelen «Innovasjon og ernæring». Her så de på hvordan man kan organisere og tilrettelegge for å forbedre holdningene til ansatte i forhold til beboere og andre ansatte. Studentene tok for seg hvordan tjenesteinnovasjoner kan implementeres i teamet rundt brukere.

Når man vil realisere idéer til endringer i opplegget rundt brukere er det mange ting som må på plass. En utfordring er ofte å oppnå nok involvering: For at opplegget skal fungere må alle de ansatte bidra i gjennomføringen. Manglende medvirkning fra starten kan føre til at opplegget oppleves som for «tungvint», noe som kan bunne i at medarbeideren kanskje ikke ser nytten og derfor ikke er villig til å legge mye innsats i det.

- Dette er jo et problem, for det ligger ofte en gjennomført tanke bak og et opplegg laget av noen med solid kompetanse og spennende ideer. Derfor er det viktig at alle i gruppen involveres og får informasjon og evt. opplæring, sier vernepleierstudent Lena Viktil.

- Alle må bli involvert dersom endringsprosesser skal lykkes, sier Lena Finstad Viktil (t.h.). Foto: Ole Evjen

Et team består som regel av ulike typer helsearbeidere. Det kan for eksempel være både sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og assistenter involvert. I tillegg til leder og tillitsvalgt. Man kan spørre seg: Har alle profesjonene samme oppfatning av utfordringen, og har analysen av utfordringene vært omfattende nok?

Når man har kartlagt problemet må ansvar og roller fordeles. Da er det viktig at man tildeler oppgaver i forhold til hvilken kompetanse bemanningen har. Er det mange nok ansatte på jobb? Er teamet rett satt sammen? Er rutinene gode nok? Har teamet rett kompetanse?


Alle må informeres

En nøkkel til suksess er at man har tydelige informasjonskanaler. Hvordan er ytringsklimaet? Kan de ulike profesjonene uttale seg om prosjektet, og blir de hørt? Hva er meningen med opplegget, og er det godt nok formidlet? På en slik arbeidsplass, som er bygget opp med vaktordning, er ofte bare en del av arbeidsstyrken på jobb samtidig. Da holder det ikke med ett møte, prosjektleder må kanskje arrangere både to og tre for å sikre at de fleste medarbeidere deltar.

- Det med informasjonsflyt er veldig viktig når man driver med innovasjon og utvikling. La oss si at man skal endre måten arbeidet utføres og organiseres på: Dersom de ansatte ikke kjenner til eller forstår rutinene så vil de heller ikke bli fulgt, sier Caroline Birkeland.

Det hjelper ikke med hjemmekoselig duk på bordet, dersom det gjør vondt å ha på seg gebisset.

Caroline Birkeland, vernepleierstudent

Nye tider – nye kompetansebehov

For at medlemmene av et team skal fungere godt sammen, må kompetansen utvikles i tråd med behovene. Med endrede behov trengs ny kunnskap. For eksempel har det de senere år blitt stadig mer fokus på varsling. I et team er det viktig å avklare hvordan varslene håndteres. Opplever varsleren å bli hørt? Sliter teamet med en fryktkultur i forhold til varsling? Gjennom kompetansehevende tiltak kan teamet lykkes bedre i å følge med på utviklingen.

- Sektoren slutter ikke å forandre seg selv om man har fullført utdanningen, derfor er det viktig å sette av tid til kompetanseheving. Noe av det viktigste ved innovative endringer er evalueringsprosessen.

Hva vil du si er viktige ting å huske på når man evaluerer forhold ved en arbeidsplass? Kanskje står man foran endringer som får konsekvenser for den enkelte ansatt?
- Underveis må man spørre seg: Er målet nådd? Er målene relevante, eller bør de justeres? Har avdelingen/teamet endret seg? Har man avdelingen med seg i arbeidet? Får medlemmene med seg den nødvendige informasjon? Jobber vi riktig? Lykkes vi med å legge til rette for et verdig liv? Skaper endringene et bedre arbeidsmiljø? Det er viktige spørsmål å stille seg, sier Caroline Birkeland.​

Gjør utdanningen mer interessant og relevant

Hvilket utbytte hadde dere av å jobbe med dette prosjektet?
- Dette prosjektet fikk oss til å tenke kreativt, og det var veldig lærerikt. Vi fikk stort utbytte med at vi fikk en så stor case, som var relevant og noe vi kan kjenne igjen i våre egne jobberfaringer. Jeg tror dette styrket oss som vernepleiere, til den dagen vi skal ut å jobbe. Det fikk også oss til å reflektere over våre handlinger, i jobbsituasjoner, sier Lena Finstad Viktil. ​​

Hvilke tanker gjorde seg gjeldende under denne refleksjonen?
- Casen handlet om en eldre dame som gikk ned i vekt, og ikke spiste noe særlig mat. Det første vi tenkte på var at vi måtte lage det hjemmekoselig osv. til damen, men etter litt drøfting kom vi fram til at det kunne være underliggende sykdommer, kanskje damen har gebiss som skulle vært justert på? Vi så viktigheten med å se helheten og tenke stort, sier Viktil.

Lena, du er jo snart ferdig med bachelorutdanningen. Hva har du mest lyst til å jobbe med som vernepleier?
- Det som er så flott med vernepleierutdanningen er at man har så mange muligheter. Men drømmejobben tror jeg må være noe innen rus og psykisk helse ved sykehuset i Levanger. ​

Gode tilbakemeldinger

Etter at studentene var ferdige med foredraget, takket førsteamanuensis Gunn Eva Myren for at Nord universitet ble invitert.
- Jeg synes det er stas at kommunen vil ta imot innspill fra våre studenter.

Helsefaglig rådgiver ved Stab kommunalsjef helse og velferd i Namsos kommune, Eva Fiskum, likte det hun hørte og takket etter presentasjonen:
- Det dere har presentert i dag kan overføres til mange praktiske situasjoner i feltet.

- Vi skal bruke deler av dagen i dag på å jobbe med dette, og studentenes presentasjon og prosjekt er til inspirasjon i diskusjon og gruppearbeid etterpå. Det sier Wenche Elisabeth Arnø, avdelingsleder ved Namsos kommunes seksjon for Helse og forvaltning.​

Til slutt spør vi Lena Finstad Viktil: Hvordan tror dere det blir å komme som nyutdannet vernepleier, ute i jobb, og skulle fronte nytenking. Er feltet åpent for slikt, eller blir det utfordrende?
- Jeg tror nok at jeg blir møtt av enkelte som er skeptiske. Men likevel håper og tror jeg at de fleste jeg skal jobbe sammen med synes dette er like spennende som meg, og at jeg klarer å skape et engasjement om dette på jobben.

Innovasjonsuken

Prosjektet har bakgrunn i Innovasjonsuken. Den ble arrangert i uke 49 høsten 2022, og gikk over 4 dager. 
 
​Gjennom uka skulle studentene analysere tilgjengelige erfaringsbaserte kunnskaper om ernæringssituasjonen opp mot forskningsbaserte, før de kom med et forslag til et tiltak og implementering av det.​

Kontaktperson