Kattugler utsettes for en cocktail av miljøgifter

– Vi har avdekket et bredt omfang av miljøgifter i kattuglene våre, sier forsker Ingvild Buran Kroglund.

Hun har nylig avlagt doktorgraden ved Nord universitet, der hun har undersøkt konsentrasjoner av ulike giftstoffer i blod, lever og fjærprøver fra kattugler i Trøndelag.

– Vi ville finne ut hvor høy miljøgift-belastningen er i Midt-Norge. Man kan alltids måle konsentrasjoner av miljøgifter i jord, luft og vann, men vi ville heller se på hvordan organismer som bor i området tar opp giftstoffene, forteller Kroglund.

Spiser nesten alt mulig

Fugler er sensitive for endringer i miljøet. Kattugla er en jeger, en toppredator, som forskerne mener egner seg godt som indikator for miljøgifter i omgivelsene.

– Disse uglene er veldig stedegne. De oppholder seg i det samme området gjennom hele året, ofte i nærheten av folk og gjerne i kulturlandskap. Mange av de andre uglene er mer spesialiserte på for eksempel gnagere, og noen trekker sørover om vinteren. Kattuglene derimot er generalister, de er nærmest altetende og blir værende hos oss gjennom vinteren.

I Norge finnes kattugler nordover til Helgeland i Nordland. De har en kroppslengde på rundt 40 centimeter og et vingespenn på cirka en meter. Samtidig gjør de lite av seg. Du kan ha kattugler boende nær huset ditt i årevis uten å vite om det.

– De kan bli ganske gamle. Den eldste vi undersøkte var 19 år gammel. De er nattaktive og vanskelige å få øye på. De sitter gjerne musestille oppe i treet, uten å lage en lyd.

Fant 30 PFAS-stoffer i minst en fjærprøve

Men mat må de ha. Kattugler jakter gjerne på smågnagere som mus, eller småfugler. Stikker du hånden inn i en fuglekasse hvor det bor kattugler, kan du fort få neven full av gråtrostfjær. Og det at uglene godtar fuglekasser som bolig er en fordel for forskerne.

– De aller fleste rovfugler hekker ikke i kasser, men kattugler gjør det. Det er nok fordi de egentlig er hullrugere. De finner seg gjerne et hulrom i trær hvor de legger eggene, sier Kroglund.

Studien, som er gjennomført i samarbeid med NTNU, viser at uglene tar opp et bredt spekter av miljøgifter. Forskerne har målt forekomst av 37 ulike PFAS, og fant 30 av dem i minst én fjærprøve.

PFAS er forkortelsen for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer. De er vann-, flekk- og fettavvisende og brukes overalt. De brytes ikke ned og hoper seg derfor opp i naturen. PFOA ble i 2023 klassifisert som «kreftfremkallende i mennesker», mens PFOS ble klassifisert som «mulig kreftfremkallende i mennesker» 

– PFOS har vært forbudt i Norge siden 2007 og ble også forbudt i EU i 2009. Vi fant PFOS i alle prøvene.

Påvirker stresshormon

Forskerne så også på om uglene tok opp ulike rottegifter.

– En av rottegifttypene, brodifakum, fant vi i tre av fire fugler. Ofte i konsentrasjoner som øker risikoen for å dø. Vi ser at rottegift kan ta livet av arter som det ikke er ment å ta livet av. Som kattugler, rever og katter.

Studien fant også nivåer av kvikksølv i uglene som lå over gjennomsnittlig grense for mulige helseskader. Samtidig var sporstoffet selen til stede i store nok mengder til å kunne motvirke skadelige effekter av kvikksølvet. Forskerne fant høye nivåer av tungmetallet kadmium, men ikke så høye konsentrasjoner at de fører til alvorlige helseeffekter.

– Av de verdiene vi har sjekket er det ingen som alene antas å gi alvorlige helseskader. Men kronisk påvirkning gjør fuglene svakere og litt mindre rustet til å takle hverdagen. De utsettes for en cocktail av giftstoffer som påvirker ulike biologiske mekanismer.

Enkelte kombinasjoner av miljøgifter viste forsterket påvirkning av stresshormonet kortikosteron i uglene.

– Vi har sett på stresshormoner hos kattugler i forhold til både rottegift og PFAS. Når bestemte typer miljøgifter opptrer sammen blir effekten på hormonene forsterket.

Mer utsatt ved veg og dyrka mark

Forskerne så også på forekomst av såkalte sjeldne jordartsmetaller i uglene. Dette er grunnstoffer som har fått økt oppmerksomhet de siste årene ettersom de er nødvendige råvarer for en lang rekke teknologiske produkter. Blant de sjeldne jordmetallene var det cerium, neodym og yttrium som forekom i høyest nivåer hos uglene.

– Dette er stoffer som er lite studert, og vi vet ikke hvor mye skade de gjør. Vi ser at disse stoffene akkumuleres i ungene. Det kan henge sammen med at ungene særlig spiser trekkfugler, sier Kroglund.

Hun har også undersøkt hvordan området uglene bor i påvirker nivåene av metaller og andre grunnstoffer i fuglekroppen.

– Man sier gjerne at mesteparten av metallene kommer fra atmosfæren, at de fraktes hit fra andre deler av verden med vind og nedbør. Men det er også viktig å følge med på om man har punktutslipp, og da kan kattugler også være en god indikator.

Punktutslipp er forurensning som kommer fra én bestemt kilde. Forskerne fant en sammenheng mellom type habitat og påvirkning av metaller.  

– Det gjelder særlig nærhet til transportårer, som veg og jernbane. Vi så også at fulldyrket mark, mark som blir pløyd og bearbeidet, førte til høyere nivåer av metaller i fuglene. Det er imidlertid ikke snakk om farlige konsentrasjoner. Vi bor i et land som er forholdsvis rent, sier Kroglund.

• Les også: Mini-sensasjon på laben med kattugle-fjær