Klimatiltak virker dårlig uten tillit

Klimaendringer blir ofte sett på som et teknisk problem. Vi trenger ny energi, bedre bygg og smartere løsninger. Men ifølge Badu handler klimaarbeid også om mennesker.

– Klimatiltak handler ikke bare om hva som skal gjøres, men om hvordan beslutningene blir forklart og opplevd av folk som blir berørt, sier han.

Fra Ghana til Svalbard

James Badu kommer fra Ghana og tok sin mastergrad ved Universitetet i Stavanger. I forskningen sin har han hele tiden vært opptatt av tillit: først hvordan folk i Ghana stolte på myndighetene under pandemien, og senere i sitt doktorgradsarbeid hvordan folk på Svalbard opplever myndighetenes klimaarbeid.

Longyearbyen ble et spesielt interessant sted å undersøke dette. Klimaendringene skjer raskt og er tydelige i hverdagen. Permafrosten tiner, det er større fare for skred og flom, og infrastrukturen blir mer utsatt.

Gjennom intervjuer med både norske og internasjonale innbyggere fant Badu at tillit ikke først og fremst handler om regler og systemer. Den bygges gjennom hverdagsopplevelser. Folk må oppleve at myndighetene er åpne, kompetente og villige til å lytte.

Tillit kan forsvinne raskt

Et av hovedfunnene i forskningen er at tillit er helt avgjørende i klimaarbeid, men også veldig sårbar.

Badu beskriver klimaendringer som en «krypende krise». Problemene kommer gradvis over tid, uten en tydelig start eller slutt. Derfor kan det være vanskelig å holde oppmerksomheten oppe, både hos politikere og innbyggere.

Samtidig kan tilliten svekkes når beslutninger tas langt unna dem som blir påvirket, eller når folk føler at de ikke har noe de skulle sagt.

Men forskningen viser også noe positivt:

– Tillit kan bygges opp igjen. Men da må myndigheter bli flinkere til å kommunisere, lytte og involvere folk, sier Badu.

Folk vil ikke bare bli informert. De vil bli anerkjent som deltakere i prosesser som har direkte betydning for livene deres.

James Badu, forsker

Folk vil bli hørt

Et viktig poeng i avhandlingen er at god kommunikasjon handler om mer enn å gi informasjon.

I Longyearbyen fortalte flere at beslutninger ofte var godt faglig begrunnet, men dårlig forklart. Mange opplevde kommunikasjonen som ensidig og fjern, særlig i overgangen bort fra kull.

Mer informasjon gjorde ikke nødvendigvis folk mer positive.

– Folk vil ikke bare få beskjed. De vil bli tatt med i prosesser som påvirker livene deres, sier Badu.

Han fant at dialog og inkludering skaper større forståelse og tillit, også når folk er uenige eller usikre.

Viktig langt utenfor Arktis

Selv om forskningen handler om Svalbard, mener Badu at funnene gjelder mange steder i verden.

Mange samfunn står foran store klimaendringer, som ny energiforsyning, klimatilpasning og flytting fra utsatte områder. Slike prosesser skjer ofte raskt.

Badu advarer mot å presse fram endringer uten at folk føler seg inkludert.

– Når klimapolitikken går fort, samtidig som folk føler at de ikke blir hørt, kan resultatet bli motstand i stedet for samarbeid, sier han.

Forskningen hans viser at teknologi alene ikke er nok. Skal klimaarbeid lykkes, må myndigheter også bygge tillit og sørge for at folk føler seg inkludert.