Kongen som samlet oss

Gjennom mer enn tre tiår som Norges konge har Harald V vært en samlende figur for befolkningen. Han har stått over partipolitikken og vært en konge for landets innbyggere, uavhengig av politisk ståsted, geografisk tilhørighet, religion eller sosioøkonomisk bakgrunn. Nettopp derfor har han kunnet fylle en rolle som få andre samfunnsaktører kan inneha.

Tillit er en av de viktigste beredskaps-ressursene i det norske samfunnet, og sies å være selve limet i et demokrati. Nyere tall fra både SSB, DFØ og Medborgerundersøkelsen viser at Norge fortsatt kjennetegnes av høy tillit både mellom innbyggerne og mellom befolkningen og myndighetene. Slik tillit oppstår ikke av seg selv. Den bygges over tid, gjennom stabile og gode institusjoner, velferd, opplevelsen av tilhørighet, og et lederskap som oppleves som troverdig og ekte. Kong Harald har gjennom sitt virke bidratt til nettopp dette. Han har fremstått som en varm, jordnær og samlende konge som møter mennesker med respekt, uavhengig av hvem de er.

Han har fremstått som en varm, jordnær og samlende konge som møter mennesker med respekt, uavhengig av hvem de er.

Kanskje er det derfor at så mange nordmenn føler en personlig tilknytning til kongen. Han har delt både gleder og sorger med folket, og i krisetider har han vært flink til å sette ord på det mange selv har følt og dermed kan kjenne seg igjen i. Det ble særlig tydelig etter terrorangrepene 22. juli 2011. «Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten», sa han dagen etter angrepene. På den nasjonale minnestunden en måned senere minnet han oss om de grunnleggende verdiene som binder oss sammen i et mangfoldig Norge og oppfordret oss til å ta vare på hverandre. Han ble med dette en sterk stemme for fellesskapet.

Kong Harald har vist et mot og en raushet også på andre områder, og som vi sjelden forbinder med monarker. Gjennom årene har han nemlig løftet fram temaer som ensomhet, psykisk helse, sorg og utenforskap. Han har bidratt til å gjøre det lettere å snakke om livserfaringer mange mennesker bærer på alene, og som gjerne forbindes med skam og tabu. Ved å bruke sin posisjon som konge til å sette ord på disse tingene har han vist at rollen som konge kan romme mye mer enn å være et statsoverhode. Det har gjort ham til et medmenneske.

Dette kom aller tydeligst til uttrykk under hagefesten i Slottsparken i 2016. Da beskrev han Norge som et fellesskap av mennesker med ulik bakgrunn, ulik tro, ulike tradisjoner og ulike måter å leve livet på. Da han sa at nordmenn er «jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre», traff han rett i hjertet til hele Norges befolkning. Med dette satte han ord på en grunnleggende idé om hva Norge skal være: et samfunn der forskjeller ikke truer fellesskapet, men inngår i det.

Dette har nok vært Kong Haralds viktigste budskap. At fellesskap ikke krever at vi er like hverandre, men skapes fordi vi anerkjenner hverandres ulikheter og likevel velger å stå sammen.

Foruten dette, har Kong Harald også vært en konge som har vært til stede rundt om i det ganske land. Gjennom utallige reiser, besøk og møter med mennesker fra alle samfunnslag har han vist at ingen del av landet er for liten eller for perifer til å bli sett. I Bodø har kongeparet ved flere anledninger møtt befolkningen, blant annet under jubileumsreisen i 2016 og gjennom nyere besøk knyttet til kulturhovedstadsåret i 2024 og markeringer i Saltstraumen senest i sommer. Der ble Kong Harald den fjerde norske monarken som fikk sitt monogram på den historiske kongebautaen, en tradisjon som strekker seg tilbake til 1874.

Kong Harald har også bidratt til å løfte fram Trøndelags sentrale plass i norsk historie. Gjennom sin tilknytning til Stiftsgården i Trondheim og deltakelse ved markeringer på blant annet Stiklestad og under Levangers tusenårsjubileum i 2011, har han vært med på å synliggjøre regionens betydning for både kongehuset og nasjonsbyggingen i Norge.

Ofte sees slike besøk og markeringer som ren symbolpolitikk. Men symboler har også en større funksjon. De minner oss om at vi er del av noe større enn oss selv. I et langstrakt land med store geografiske avstander er også det en måte å bygge fellesskap på.

Tilbake til dette med samfunnssikkerhet. Et sentralt spørsmål innenfor feltet er hva som gjør et samfunn robust og motstandsdyktig. At landet har et sterkt forsvar er i den forbindelse selvsagt viktig, men imidlertid ikke tilstrekkelig. For når alt kommer til alt, handler samfunnets motstandskraft om mennesker: om relasjoner, tillit og fellesskap, og om evnen til å stå sammen når vi møter motgang og er truet. Nettopp disse verdiene har Kong Harald vært en sterk og tydelig forsvarer av i sine trettifem år på tronen.

Gjennom varme, raushet og en urokkelig tro på fellesskapet har han minnet oss om at selve grunnmuren for et motstandsdyktig og robust samfunn og folk, først og fremst består av mennesker som ser hverandre, tar vare på hverandre og opplever at de hører til.

Når historien om Kong Harald nå skal skrives, vil den derfor handle om langt mer enn en konge og et monarki. Han vil bli husket som samholdets og fellesskapets konge. Folkets konge.

Takk for alt, kjære kong Harald.