Motorsykkelulykker

Motorsykkelulykker
Selv med en begrenset sesong er motorsyklister involvert i 23 prosent av alle ulykker med hardt skadde eller drepte i Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Ingar Kleffelgård Wiig, Marius Vesterager Hansen og Jan-Arvid Arnesen

Under trafikklærerutdanningen fordypet Inger Kleffelgård Wiig, Marius Vesterager Hansen og Jan-Arvid Arnesen i hvordan motorsykkelulykker skjer, og hvordan disse kan forebygges.

Utforkjøringer

Den vanligste formen for motorsykkelulykke er utforkjøring. Disse forekommer oftest i sving, men også på rettstrekning. Neste kategori er ulykker der man havner i motsatt kjøreretning. Dermed kan man undres om ulykkene skyldes feilvurderinger, eller om de har kjørt utover egne ferdigheter.

Teknisk krevende

Å kjøre motorsykkel er teknisk krevende, og konsekvensene av en motorsykkelulykke er ofte store. Motorsykkel er også en arena hvor mange ønsker å oppleve mestring og bli utfordret. Da er det viktig at føreren er bevisst på egne ferdigheter.

I en kritisk situasjon er det lett at blikket stivner, og føreren begynner å se i den retningen utforkjøringen kommer til å skje. Her må føreren jobbe med sine ferdigheter og se videre på veiens forløp og jobbe mot G-kreftene.

Finværskjøretøy

For mange er motorsykkel et finværskjøretøy og fritidskjøretøy. Dette gjenspeiler seg i at de fleste ulykkene skjer når vær og føre er bra, og på ettermiddagen og spesielt i helgene når folk flest har fri. Det er flest alvorlige ulykker på fylkesveger og europaveger. Her er farten høyere, så både sjansen for og konsekvensene av ulykker er større. Aldersgruppen 45-54 er størst representert. Det kan sees i sammenheng med at denne gruppen har hatt en annen form for kjøreopplæring, før den ble endret i 2005.

Opplæring i refleksjon

Det er viktig at føreren ikke bare tilegner seg kjøretekniske ferdigheter, men også evnen til selvinnsikt og refleksjon om risiko. Her har trafikkskolene en viktig rolle, for det er de som kan hjelpe føreren med å reflektere over egne ferdigheter. Å bli en god trafikant er en modningsprosess som krever tilrettelagt opplæring og tid til refleksjon. Dette kan bli en utfordring i trafikkskolebransjen hvor kundene kan velge aktør med grunnlag i pris. Opplæringen kan da bli mer testorientert for å kunne konkurrere på pris, og man prioriterer ikke tiden som trengs for å bli en reflektert fører med selvinnsikt.

Trafikkfaglig fordypning

Trafikkfaglig fordypninger et emne som trafikklærerstudenter tar i sitt andre og siste år. Emnet gir 10 studiepoeng. Studentene velger et tema innen trafikkområdet som de vil fordype seg i, og skriver en fordypningsoppgave basert på en problemstilling de vil belyse.

Se emnebeskrivelse

Se flere smakebiter fra studentoppgaver i trafikklærerutdanningen

Kontaktperson

Ansattbilde: Thomas Wold
Emneansvarlig for trafikkfaglig fordypning

Thomas Wold