Lyd-kraft: Når verden får lyd, får også elevene måter å lære, leve og være sammen på. Dette er en kraft som skolen ikke burde skru ned, men opp, skriver student Sandra Loeng Engan i denne kronikken. Foto: Celina Sandnes Diep.
Når skolene skal spare penger, er det ofte de estetiske fagene som står øverst på lista. Det kan virke uskyldig å redusere noen musikktimer, men prisen elevene betaler er langt høyere enn vi tror. Musikk handler ikke bare om underholdning, men om læring, fellesskap, mestring og psykisk helse.
Jeg heter Sandra Loeng Engan og jeg skal bli lærer. Jeg er student på grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn ved Nord universitet i Levanger, hvor jeg har musikk som tilleggsfag. Musikk er noe som er veldig viktig for meg.
Jeg tenker ofte på hvordan skolegangen, og samfunnet som helhet, hadde sett ut hvis vi ikke hadde musikken? Ingen filmusikk som gjorde det spennende, ingen rytme til gymtimen og lange kjedelige bilturer som føles ut som en evighet. Noen ville kanskje ha tenkt på det som fredelig, men i realiteten hadde mye av det som gir oss motivasjon, relasjoner, fellesskap og mening bare forsvunnet.
Musikk er ikke bare noe gøy man kan kose seg med, eller bakgrunnsstøy. Det er et eget språk, uten ord, som snakker til følelsene, og det kan prege både læring og livskvalitet på en måte andre kan uttrykke seg med. Når barn synger, danser, klapper eller hører på musikk sammen samtidig som de gjør oppgaver, blir det mer enn bare underholdning. De lærer å samarbeide, konsentrere seg og kjenne på en mestring på en annen måte. For mange elever er det i musikk de fleste får oppleve mestringsfølelse og at «Dette er noe jeg får til!».
I skolen er det ofte snakk om faglig press, kartleggingsprøver og de grunnleggende ferdighetene. Likevel overses det hvor effektivt musikk kan støtte nettopp disse. Rytmer kan hjelpe elevene å huske gangetabellen, sangtekster kan styrke ordforråd og uttale, og musikkpauser fra timene kan gi hjernen nødvendig avlastning slik at konsentrasjonen kan bli lengre. For når kroppen er med, setter læringen seg bedre i hodet. Derfor bør ikke musikk skyves ut til fordel for mer «teori», men heller trekkes inn i andre fag.
Rytmer kan hjelpe elevene å huske gangetabellen, sangtekster kan styrke ordforråd og uttale, og musikkpauser fra timene kan gi hjernen nødvendig avlastning slik at konsentrasjonen kan bli lengre.
Musikk har en helt unik kraft til å skape fellesskap. I et klasserom der noen strever faglig, noen sosialt og andre føler seg utenfor, vil de felles musikalske aktivitetene være stedet der rangstigene brytes opp. Når en elev som vanligvis er stille, plutselig tør å synge, spille ulike rytmeinstrument eller foreslå en sang, endrer det blikket som medelever og lærer har på hen. Plutselig er det nye sider som får plass, og det kan bli starten på sterkere relasjoner og et mye tryggere klassemiljø.
For mange barn og unge er musikken selve fargekartet i hverdagen. Den følger dem fra de står opp til de legger seg, gjennom ørepropper på bussen, som bakgrunn til leksene, på treningssenteret og når de skal finne roen om kvelden. Musikk er noe som regulerer følelser. Den kan dempe uro, gi energi når man er sliten, eller hjelper til å sette ordløse følelser på plass. I en tid der flere unge rapporterer om stress, press og psykiske utfordringer, er dette en ressurs skolen absolutt burde bruke mer bevisst, og ikke mindre.
Om skolen reduserer musikktilbudet, rammer det mest elevene som ikke har andre innganger til kulturliv.
Det handler også om rettferdighet og likt grunnlag for alle. Ikke alle foreldre har råd til kulturskole, instrumenter eller andre dyre aktiviteter. Om skolen reduserer musikktilbudet, rammer det mest elevene som ikke har andre innganger til kulturliv. Når musikk tas på alvor i skolen, vil alle barn få muligheten til å oppdage nye sider ved seg selv, og kanskje finne en interesse eller et talent som ellers aldri ville blitt synlig.
Samtidig er musikk en viktig del av kulturarven vår. Gjennom forskjellige sanger, folketoner og nye musikalske uttrykk, lærer elever både hvor de kommer fra, og hvordan verden rundt dem kan høres ut. Musikkfaget er derfor også demokratisk. Her kan elever utforske ulike kulturer, språk og perspektiver. Ikke gjennom lærerbøker, men ved å lytte, skape og dele. I et mangfoldig samfunn trenger vi slike arenaer mer enn før.
Som fremtidig lærer er det derfor naturlig å se musikk, ikke som et «ekstra» fag, men som en grunnleggende del av det å drive god undervisning. Musikk kan brukes til å starte dagen samlet, markere overganger mellom aktiviteter, få en urolig klasse til å bli rolig, eller skape stort engasjement rundt ett nytt tema. Det krever ikke alltid noe avansert utstyr eller gode ferdigheter. Ofte er det nok med en enkel sang, en spilleliste, en rytmefølelse eller bare en danselek.
For når verden får lyd, får også elevene måter å lære, leve og være sammen på. Dette er en kraft som skolen ikke burde skru ned, men opp.
En skole uten musikk ville kanskje vært mer «stille», men den ville også ha vært fattigere, både faglig, sosialt og menneskelig. Når det diskuteres hva som burde prioriteres i skolen, bør ikke spørsmålet være om vi «har tid» til musikk, men om vi har råd til å la være. For når verden får lyd, får også elevene måter å lære, leve og være sammen på. Dette er en kraft som skolen ikke burde skru ned, men opp.
Kronikken ble først publisert på avisa Innherred.
