Eit grønt klasserom: Røstad skulehage i Levanger skal vere ein undervisnings- og forskingsarena, men også eit ope område for lokalsamfunnet. Foto: Janne C. Bølstad.

Kva skjer dersom vi må bruke mindre vatn? Korleis kan vi ta vare på pollinatorane? Kor mykje mat kan vi faktisk dyrke sjølve? Og kva slags kunnskap treng vi dersom samfunnet blir meir sårbart?
På Røstad skal nokre av svara begynne i jorda.
Eit grønt klasserom for mange fag

Nord universitet har opna ein heilt ny skulehage på campus Røstad i Levanger. Hagen skal vere ein undervisnings- og forskingsarena, men også eit ope område for lokalsamfunnet.
Skulehagen handlar ikkje berre om å dyrke mat. Den handlar om kunnskap og praktiske ferdigheiter som blir stadig viktigare i ei verd med større uvisse.
Grete Modell Grande
– Skulehagen handlar ikkje berre om å dyrke mat. Den handlar om kunnskap og praktiske ferdigheiter som blir stadig viktigare i ei verd med større uvisse, seier universitetslektor Grete Modell Grande, som saman med førsteamanuensis Anne Marie Holand har vore drivkreftene bak etableringa.
Hagen er tenkt som eit grønt klasserom der mange fag møtest. Her kan studentar og elevar undersøkje alt frå jord, vatn og næringsstoff til pollinatorar, matproduksjon, klima og ressursbruk.

Dei kan måle vassmengder og arbeide med statistikk, skrive og lese tekstar med utgangspunkt i det som skjer i hagen, undersøkje skilnaden mellom konvensjonell og økologisk dyrking eller bruke det dei dyrkar til matlaging og konservering.
– Røstad skulehage er jo eit grønt klasserom, og eg opplever at ein slik skulehage er veldig tidsriktig. Vi er meir opptekne av miljø og berekraft enn før, men også av å skape ein skule som passar for alle. Så det å ha praktiske læringsformer er viktig og noko vi treng, seier Guro Wisth-Øydgard, prorektor for utdanning ved Nord universitet.
Og så finst den heilt konkrete kunnskapen: Korleis held ein eigentleg ei rive? Korleis byggjer ein noko av nokre plankebitar? Korleis dyrkar ein mat, tek vare på henne og får ressursane til å vare?
Når praktiske ferdigheiter blir beredskap

Beredskap er derfor også ein del av historia. I ei tid der både klimaendringar, naturtap, geopolitisk uro og spørsmål om mat- og ressursforsyning gjer samfunnsberedskap meir aktuelt, kan praktisk kunnskap om matproduksjon og ressursbruk vere ein liten, men konkret del av svaret.
Samtidig er ikkje målet masseproduksjon. Målet er læring.

Røstad skulehage skal kunne brukast av grunnskuleelevar, studentar, tilsette, barnehagar og andre grupper. Studentar i lærarutdanninga skal bruke den i undervisninga, medan mat- og helsefag kan ta hagen heilt inn på kjøkkenet.
Allereie ved opninga møter universitetsstudentar og elevar frå 4. klasse ved Nesheim skule og Ytterøy skule kvarandre i hagen.

– Eg har sjølv vore mat- og helsestudent, og eg ser på denne skulehagen som eit fantastisk bidrag ikkje berre til skulen, men også inn i undervisninga, seier Malin Helgesen, som er studentleiar ved Nord universitet i Trøndelag.
Sjølve parkområdet her er jo heilt fantastisk. Her kan du gå rundt, kose deg og sjå på ting som gror. Nærleik til naturen og til maten er flott uansett kva du studerer.
Malin Helgesen, studentleiar

Frå frø til mat, kunnskap og fellesskap
I sjølve hagen finst det også rikeleg med materiale å lære av: chili, paprika, ulike typar kål, graskar, squash, beter, urter, søtpotet, mais, bønner, tomatar, gulrøter, løk og poteter.
Her er bærhage, frukttre, blomstereng og gamle medisinplanter, i tillegg til kokegrop, gapahuk, bålplass og dinosaurfotavtrykk.

Det siste er kanskje eit godt bilete på ambisjonen: Røstad skulehage skal romme både det heilt grunnleggjande og det litt overraskande.
– Endeleg er vi i mål. Eg håper dette kan bli ein arena som bidreg til både studentmiljøet og det faglege miljøet, og som folk som går tur i området kan ha glede av, seier ein stolt Grete Modell Grande.
Skulehagen er open for alle, og planen er at den skal bli ein varig undervisnings- og forskingsarena på Røstad.
Ein hage for framtidas beredskap

– Det er så viktig og fint at særleg barna får lære om vekstar og grønsaker, og kvar maten kjem frå. Å sjå eit frø bli til mat gir ei djupare forståing av naturkreftene, seier Anita Ravlo Sand, ordførar i Levanger kommune, som nyleg opna den nye skulehagen.
– Den er også viktig i beredskapssamanheng. Vi lever jo i ei brytingstid, og beredskap og auka grad av sjølvberging har blitt sentrale tema i samfunnsdebatten. Samtidig er eg også veldig glad for at dette er ein visningsskulehage til inspirasjon for oss alle, og at innbyggjarane våre kan kome hit og sjå og bli inspirerte, seier Ravlo Sand.
Røstad skulehage
Eit grønt klasserom på campus Røstad i Levanger.
- Undervisning og forsking: Hagen skal brukast av studentar, skuleelevar, barnehagar og andre grupper.
- Mange fag i éin hage: Her kan ein lære om mat og helse, naturfag, berekraft, beredskap, statistikk, språk og samfunnsfag.
- Frå jord til mat: Her blir det dyrka mellom anna poteter, gulrøter, kål, beter, tomatar, bønner, mais, urter, bær og frukt.
- Meir enn grønsaker: Hagen har òg blomstereng, gamle medisinplantar, pollinatorvenlege vekstar, kokegrop, gapahuk og bålplass.
- Open for alle: Skulehagen er tilgjengeleg for publikum og skal vere ein ressurs både for campus og lokalsamfunnet.
- Praktisk kunnskap: Målet er ikkje masseproduksjon, men å lære korleis vi kan dyrke, bruke og ta vare på mat og ressursar.
Opna 1. september 2026.






