Rundkjøringer på nasjonale hovedveger

I fordypningsoppgaven på trafikklærerstudiet tok Mina Elise Lystgård og Anne Osen Rimstad veien innom rundkjøringer. Rundkjøringene utformes med tanke på at de skal være oversiktlige, de skal redusere farten og gi god framkommelighet. I en rundkjøring elimineres venstresvinger. Konfliktpunkter reduseres, all trafikk kommer fra en retning, og rundkjøringer har større kapasitet enn vanlige T-, X-, og lysregulerte kryss.

Mindre sammenstøt

Sammenstøt i rundkjøringer skjer med kjøretøy som kjører i lav hastighet i samme retning. Da blir sammenstøtene mindre alvorlige, sammenlignet med T- og X-kryss der trafikanter som skal rett fram kan fortsette i samme hastighet, og kollidere med en trafikant som kommer fra en annen retning.

Sannsynligheten for front- eller sidekollisjoner er lav i en rundkjøring. I stedet er kollisjoner ved fletting og påkjørsler bakfra mer vanlig. Disse kollisjonene har lavere alvorlighetsgrad fordi fartsdifferansen mellom kjøretøyene er lav. De mest vanlige ulykkene i rundkjøringer er tilfeller der føreren feilvurderer tilgjengelige tidsluker ved innkjøringen, samt påkjørsel bakfra ved tilfarten til rundkjøringen.

Rundkjøringens utforming og pris

Sikkerheten ved rundkjøringer påvirkes av rundkjøringens størrelse, bredde på tilfartene ved vikelinjen, kurvatur og siktforhold. En smal tilfart og tilstrekkelig kurvatur reduserer risikoen for ulykker. God sikt til venstre og bak sentraløya øker imidlertid risikoen, da førere har en tendens til å øke farten når siktforholdene er gode.

Prisen for å konstruere en rundkjøring vil variere avhengig av størrelse, sted og om det dreier seg om å etablere et helt nytt kryss eller ombygging av et eksisterende kryss. Kostnaden kan variere fra så lite som 100 000 kroner til så mye som 5-10 millioner kroner.

Trangt for vogntog

En utfordring med rundkjøringer er tunge kjøretøy som krever mer plass, for eksempel modulvogntog. Og om rundkjøringene utformes slik at modulvogntog kan manøvrere uten problemer, vil det kunne dempe den fartsreduserende effekten rundkjøringer har på andre kjøretøy.

Færre ulykker

Å gjøre om kryss til rundkjøringer har potensiale til å forbedre både sikkerheten og trafikkavviklingen. T-kryss som har blitt omgjort til rundkjøringer har alle en reduksjon av alvorlige ulykker. Imidlertid angir Statens vegvesens håndbok N100, om veg- og gateutforming, at rundkjøringer ikke skal bygges på nasjonale hovedveger.

Med tanke på nullvisjonen og dens fundament i trafikksikkerhetsarbeidet, reiser vi spørsmål om denne tilnærmingen. Kryss som har blitt gjort om til rundkjøringer har hatt en nedgang i alvorlige ulykker. Vi har dog ikke undersøkt kryss som ikke har blitt konvertert til rundkjøringer, og om de også har fått færre ulykker i samme periode, for eksempel pga andre tiltak som er gjort.

Nasjonale hovedveger fungerer som hovedfartsårer som knytter landsdelene sammen. Trafikken på de nasjonale hovedvegene blir derfor prioritert, og rundkjøringer kan hindre denne prioriteringen ved at den nullstiller trafikken ved at alle får vikeplikt. Dette kan skape mindre effektiv trafikkflyt for trafikk på hovedvegen, og er bakgrunnen for beslutningen for at rundkjøringer ikke bygges på nasjonale hovedveger.