Måler: Inga Bartsch fra Alfred Wegener Institute i Tyskland og Anne M. L. Nilsen fra Nord universitet, på kaia i Digermulen, Lofoten, med ett av de mange tauene med sporofytter de testet med ulike temperaturbehandlinger. Foto: Niko Steiner
De har brukt tre år på arbeidet med å berge tareskogen. En forskeride så god at Norsk Forskningsråd i 2023 ga forsker Alexander Jüterbock 10,6 millioner kroner.
Ideen hans var å finne ut hvordan hjelpe en gryende blå næring til å bli levedyktig og mer lønnsom, når temperaturen i havet øker. Med den følgen at fiskearter trekker stadig lengre nord, økosystemer utfordres og tareskogen dør.
Uventet funn
– Vi ville finne ut hvordan øke tarens motstandsdyktighet på lang sikt. Det fant vi ikke, så der må vi finne andre løsninger. Derimot fant vi at tarestiklinger som vokser opp under kalde temperaturer i et laboratorium, er større, sterkere og mer motstandsdyktige når de settes ut i havet, forteller Jüterbock.
At de er større og sterkere, gjør at færre dør og flere vokser til voksen størrelse. Næringen vil da oppleve økt produksjon og økt lønnsomhet - uten utbygging eller andre kostnadskrevende investeringer.
– I hovedfunnet ser vi særlig tre ting. For det første at stiklingen vokser raskere og bedriften kan bruke mindre biomasse for å stimulere vekst. For det andre at bedriften kan doble produksjonen uten å bygge ut anlegget. Og til sist at taren settes ut på tau i sjøen. Jo større stiklingen er før den settes ut, jo mer motstandsdyktig blir den. Disse tre effektene vil sammen virke positivt inn på lønnsomheten, forklarer forskeren.
Bare å ta i bruk
Jüterbock har hatt et helt team av forskere, studenter og næringsaktører for å teste ut ulike metoder. Da i tett samarbeid med Lofoten Blue Harvest i Lofoten.
Våren 2026 møttes gruppen ved campus Bodø for å se på hvordan ta arbeidet videre.
– Jeg er veldig fornøyd. Det vi fant var en uventet, positiv effekt. For det første kan næringen anvende resultatet direkte. For det andre er dette grunnforskning, og det er ikke alltid at vi der får et konkret resultat. I tillegg har vi spørsmål som kan føre til videre forskning, sier Jüterbock.
Metoden kan tas i bruk allerede i dag.
– Metoden kan lett tas i bruk i allerede etablerte anlegg. Det er bare å sette stiklingene inn et kjøleskap i tre til fire uker, sier han.
Dette gjelder anlegg i og rundt Vestfjorden i Nordland. Forskergruppen skal nå finne ut om metoden også kan gjøres gjeldende sør i landet, og i Europa.
– Vi skal teste metoden i andre områder, og andre land. Men vi holder oss til Nord-Atlanteren, sier forskeren.
Slik gjør de det:
Arbeidet startet ved at forskerne hentet taresporer i Lofoten. Sporene ble tatt inn i laboratorium ved campus Bodø, hvor de utviklet seg til gametofytter som siden ble festet til tau. Da sporene begynte å vokse og utvikle seg til sporofytter, og ble rundt 1 cm i størrelse, ble de flyttet over på et større tau og satt ut i havet ved Digermulen.
Slik fungerer det:
Tare sporofytter produserer mikroskopiske sporer. Sporene frigjøres og fester seg på havbunnen, hvor de spirer til nye kjønnscelleproduserende hanner og hunner (gametofytter). Hannen slipper sædceller som befrukter egget på hunnplanten.
Det er de mikroskopiske gametofytter forskerne i Kelprime-prosjektet primer for å se om følgende sporofyttstadium bedre kan tåle høyere havtemperatur
Kontaktperson
Slik gjør de det:
Arbeidet startet ved at forskerne hentet taresporer i Lofoten. Sporene ble tatt inn i laboratorium ved campus Bodø, hvor de utviklet seg til gametofytter som siden ble festet til tau. Da sporene begynte å vokse og utvikle seg til sporofytter, og ble rundt 1 cm i størrelse, ble de flyttet over på et større tau og satt ut i havet ved Digermulen.
Slik fungerer det:
Tare sporofytter produserer mikroskopiske sporer. Sporene frigjøres og fester seg på havbunnen, hvor de spirer til nye kjønnscelleproduserende hanner og hunner (gametofytter). Hannen slipper sædceller som befrukter egget på hunnplanten.
Det er de mikroskopiske gametofytter forskerne i Kelprime-prosjektet primer for å se om følgende sporofyttstadium bedre kan tåle høyere havtemperatur
