Om kandidaten:
Ingrid Elden har vært ansatt som stipendiat ved Nord universitet siden 2017, og som universitetslektor siden 2018. Hun har mastergrad i voksnes læring fra NTNU, og har videreutdanning i veiledningspedagogikk. Ingrid Elden har tidligere arbeidet som lærer i grunnskolen.
Tittel på avhandlingen:
Lærerpraksiser i mangfoldige klasserom: En kvalitativ studie av samhandling i grunnskole for voksne.
Tittel på prøveforelesningen:
Drøft hvordan teorien om praksisarkitektur muliggjør kritisk analyse av læreres praksis.
Tidspunkt for prøveforelesning: 29. april 2022 kl. 10.00
Tidspunkt for disputas: 29. april 2022 kl. 12.00
Sted: Nord universitet, Levanger: Oransjesalen
Bedømmelseskomité:
- Førsteopponent: Anette Olin, dosent i pedagogikk ved institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk, Universitetet i Göteborg, Sverige.
- Andreopponent: Vibeke Solbue, førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag, Høgskolen på Vestlandet
- Leder: Kitt Lyngsnes, professor i pedagogikk ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet.
Veiledere:
- Professor Jessica M. Aspfors, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet
- Førsteamanuensis Carla Chinga-Ramirez, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
Sammendrag av avhandlingen:
Temaet for denne avhandlingen er lærerpraksiser som utfolder seg innenfor utdanningen grunnskole for voksne. Den handler om hvordan lærere og nyankomne, minoritetsspråklige elever samhandler i sine klasserom. Videre undersøker studien hvordan ytre forhold kan innvirke på samhandlingen.
Avhandlingen baserer seg på seks måneder med videoobservasjon og intervju av seks lærere som arbeider ved to ulike skoler som tilbyr grunnskole for voksne. Den ene av studiens to skoler er en videregående skole, og den andre skolen er et kommunalt voksenopplæringssenter. Utgangspunktet for denne studien er et opplevd forskningsbehov. Videre er det et organisatorisk motiv som bunner i en lovendring (Opplæringsloven § 4A-1 ) fra juni 2016, som åpnet opp for at kommuner og fylkeskommuner kan samarbeide om å tilby utdanningen.
Gjennom en hermeneutisk analyse av den enkelte lærers deltakelse i lærerpraksiser, og en temaanalyse basert på intervju med lærerne, undersøkes samhandlingen både på grunnlag av en fortolkning av lærerpraksiser fanget på film, og på grunnlag av intervju der lærerne reflekterer over egen deltakelse i lærerpraksisene. Videre identifiseres og diskuteres ulike forhold som ser ut til å innvirke på samhandlingen i lærerpraksisene. På grunnlag av studiens funn, abstraheres det fram to typer praksiser, som er kalt «anerkjennende praksiser» og «andregjørende praksiser».
Hovedkonklusjonen fra denne studien viser at læreres egen forståelse av hva elevene bør lære, i stor grad innvirker på om en lærerpraksis framstår som anerkjennende eller andregjørende. Lærerne har gode intensjoner i møte med elevene, men konsekvensene av deres ytringer, handlinger og måter de forholder seg til elevene, kan ha uheldige konsekvenser for elevenes mulighet for læring og utvikling. Videre viser studien at mangfoldskompetanse, faglig innhold, tidsrammer, organiseringen av utdanningen og ulike forståelser og føringer knyttet til inkludering, muliggjør eller begrenser lærerpraksisene.