Per Bjarne Ravnå tok historie hovedfag i 1992 med en hovedoppgave om historiefaglig Jesus-forskning, og disputerte for Dr. Art.-graden i 2000 over avhandlingen «Politisk makt i Den romerske republikk på Julius Caesars tid». Siden har han hatt en mangslungen karriere som har favnet antikkens historie, historiefaglig Jesus-forskning og oppdragsforskning. Fra 2012 har han vært fast ansatt som historiker ved Fakultet for Samfunnsvitenskap ved det som nå er Nord Universitet. Her har han undervist i eldre historie og historiefaglig teori og metode.
Om forelesningen:
Tittel: Hva driver egentlig disse historikerne med?
Utgangspunktet for forelesningen er erfaringer fra historiefaglig Jesus-forskning. I dette ulendte akademiske landskapet, som befinner seg i skjæringspunktet mellom tro, teologi og historie, kan historiefaget betraktes fra dets ytterkanter. Et slikt perspektiv framhever innsikter som er kjente og aksepterte blant historikere, men som i for liten grad blir formidlet til historiestudenter og den historieinteresserte allmennheten. Forelesningen vil rette søkelyset mot den kreative kraften som ligger i historiefaget, og verdien av å vise hvordan denne kraften kan virke.
Professorinnsettelse – den nye professoren deler av sin kunnskap
Når studentene fullfører en bachelor- eller mastergrad feirer vi de årene med kunnskapsutvikling med en markering. Det er viktig både for enkeltindividet og for oss som institusjon. Når noen blir professor er det et resultat av 15-25 år med kunnskapsutvikling. Det feirer vi med en «professorforelesning»; den nye professoren får dele noe av sin kunnskap med sine kollegaer, studenter og allmenheten. Slik feirer vi at universitetet – og fakultetet har en person som er vurdert av «likemenn» til å ha toppkompetanse på sitt særskilte kunnskapsfelt.