Om kandidaten:
Kandidaten avla hovedfagseksamen i sosialantropologi ved universitetet i Oslo i 2002 med en avhandling som handlet om kvinners fødselsopplevelser i Brasil. Etter flere år som studieveileder valgte kandidaten å gjenoppta forskningen. Fokuset for ph.d.-forskningen har vært fødselslegenes perspektiver på den utstrakte bruken av keisersnitt i Brasil. Kandidaten jobber nå som sykepleier ved et helsehus.
Avhandlingens tittel:
Every Coin Has Two Faces: Obstetricians’ Practices, Experiences, and Perceptions in a Multifarious Reality of Cesarean Births in Bahia, Brazil.
Tittel på prøveforelesningen:
Using examples from across the world, discuss the extent to which a rights-based approach has transformed reproductive health practices and outcomes. Discuss the challenges this approach has faced.
Tidspunkt for prøveforelesning: 16. september 2022 kl. 10.00
Tidspunkt for disputas: 16. september 2022 kl. 12.00
Sted: Nord universitet Bodø, Auditorium Elias Blix (A13)
Disputasleder: Prodekan Lars Kirkhusmo Pharo
Bedømmelseskomité:
- Førsteopponent: Ruth Jane Prince, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
- Andreopponent: Rachel Irwin, forsker, Lunds universitet, Sverige
- Komitéleder: Jon A. Lindstrøm, førsteamanuensis, Nord universitet
Veiledere:
- Hovedveileder: Steen Wackerhausen, professor, Nord universitet.
- Medveileder: Benedikte Victoria Lindskog, førsteamanuensis, OsloMet.
Sammendrag av avhandlingen:
Mellom 2000 og 2016 økte den nasjonale keisersnittsraten i Brasil fra 40 % til 57 % av alle fødsler, til tross for diverse tiltak for å redusere bruken. Forskningsstudier for å finne mulige årsaker peker på at det er enten den medisinske profesjonen som er drevet av økonomisk vinning, eller kvinnene selv som krever en «smertefri» fødsel. Ingen av disse forklaringene beskriver imidlertid perspektivene til fødselslegene.
Forskning presentert i denne avhandlingen undersøker fødselslegenes oppfatninger og erfaringer. I tillegg til deltakende observasjon i seks fødesykehus, ble det gjennomført åtte semistrukturerte dybdeintervjuer av fødselsleger i løpet av seks måneders etnografisk feltarbeid i Salvador, Brasil.
Fødselsleger uttrykker stor bekymring og bevissthet rundt den omfattende bruken av elektive keisersnitt. Et keisersnitt et sammensatt fenomen. Fødselsleger er forpliktet til å følge sykehusrutiner og til å basere sine valg av behandling på evidensbasert praksis. Arbeidsforholdene er ofte langt fra ideelle, og fødselsleger møter ofte et mangfold av forventninger fra fødekvinnen så vel som fra samfunnsmessige og kulturelle forventninger. Denne forskningen avdekker at det er spenning mellom oppfatningen av kulturelt passende fødselshåndtering - et keisersnitt, og den evidensbaserte medisinen som støtter opp om en naturlig fødsel. Endringer i politikk siden 2005 har begynt å fa feste, sett blant annet i en tilsynelatende stagnasjon i nasjonale keisersnittsrater. Endring i perspektiv fra å tro at en kontrollert kirurgisk fødsel er det beste alternativet, til å tro på en kvinnes evner til å føde, endrer også oppfatningen om fødselslegenes rolle, fra ansvarlig for fødselen til å være kvalifisert medhjelper for fødekvinnen.
Fødselslegers praksis og perspektiver kan tolkes som et tegn på å ha legemliggjort både den regjerende teknokratiske tilnærmingen basert på et biomedisinsk perspektiv, så vel som en underliggende og grunnleggende strukturell ulikhet som gjennomsyrer det brasilianske samfunnet. Til tross for alle gode intensjoner om å etterleve den humaniserte fødselstilnærmingen og fokus på fødekvinnen som hovedrolleinnehaver, er det en innebygd og kroppsliggjort strukturell dualitet som resulterer i en synlig forskjell i tolkningen av hovedpersonens rolle i private og offentlige fødselssykehus.