Astri Dankertsen har bachelor og master i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, og tok sin doktorgrad i sosiologi ved daværende Universitetet i Nordland i 2014. Hun har siden vært ved Nord universitet som postdoktor og førsteamanuensis, hvor hun har undervist på en rekke ulike fag. Hennes tverrfaglige tilnærming kjennetegner både hennes forskning og undervisning. Faglig sett har hun særlig vært opptatt av samiske spørsmål, hvor tema som kolonialisme, hverdagslivserfaringer, minorisering, emosjoner, urbanitet, ungdom, kjønn og feminisme har vært temaer som hun har vært særlig opptatt av.
Om forelesningen
Tittel: Samiske perspektiver: Koloniale strukturer i forskning og hverdagsliv
I forelesningen vil Astri bygge på sine ulike arbeider knyttet til kolonialisme, avkolonisering og hvordan det manifesterer seg både i forskning og hverdagsliv. Hun vil vise hvordan nåtidige samiske artikulasjoner må forstås i lys av den koloniseringen, assimileringen og diskrimineringen som de har opplevd gjennom generasjoner. Dette har satt emosjonelle spor i dem som må håndteres i hverdagslivet, i de relasjonene de inngår i. Astri setter også den historiske og samtidige undertrykkelse av den samiske befolkningen i relasjon til kolonialisme og rasebegrepets idéhistoriske utvikling, hvor samene historisk sett har blitt definert som en laverestående rase. Her tar hun utgangspunkt i litteratur som beskriver hvordan utviklingen av rasebegrepet ikke bare var noe som skjedde «der ute», men ble utviklet politisk og vitenskapelig i en nordisk kontekst, med rasebiologisk forskning på den samiske befolkningen som et viktig premiss. Selv om dette politisk og vitenskapelig er et tilbakelagt stadium, viser hun hvordan idéene kom til uttrykk vitenskapelig og politisk i relasjon til den samiske befolkningen, og hvordan de fortsatt har innvirkning på hvordan samene blir forstått, og forstår seg selv.
Professorinnsettelse – den nye professoren deler av sin kunnskap
Når studentene fullfører en bachelor- eller mastergrad feirer vi de årene med kunnskapsutvikling med en markering. Det er viktig både for enkeltindividet og for oss som institusjon. Når noen blir professor er det et resultat av 15-25 år med kunnskapsutvikling. Det feirer vi med en «professorforelesning»; den nye professoren får dele noe av sin kunnskap med sine kollegaer, studenter og allmenheten. Slik feirer vi at universitetet – og fakultetet har en person som er vurdert av «likemenn» til å ha toppkompetanse på sitt særskilte kunnskapsfelt.