Hege Eggen Børve har mastergrad i sosiologi fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Etter endte masterstudie har hun jobbet som forsker ved Institutt for samfunnsforskning, NTNU; Institutt for industriell miljøforskning, SINTEF og Rogalandsforskning og som førstelektor ved tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun gjennomførte doktorgrad i sosiologi ved NTNU i 2008, og har etter den tid vært ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU og Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet, Levanger. Hennes forskning er rettet mot arbeidslivsfeltet og omfatter tema som bl.a. internasjonalisering, den norske arbeidslivsmodellen, demokrati, kjønn og ledelse.
Om forelesningen: "Det norske arbeidslivsmodellen – sett innenfra og utenfra"
De nordiske landenes – Danmark, Sverige, Island, Finland og Norge, høye rangering på konkurranseevne, tillit og likestilling har bidratt til at den norske arbeidslivsmodellen har fått mye oppmerksomhet. Internasjonalt omtales den som en supermodell, eksepsjonell, et varemerke for nordiske land og en rollemodell for økonomisk ytelse, økonomiske muligheter og likeverd (Andersen et al. 2007). Endringer i arbeidslivet som bl.a. neoliberalisering, internasjonalisering, teknologiske og inntoget av gig plattformer har på sin side medført at det i dag diskuteres om modellen er bærekraftig og robust i sin nåværende form, eller om dagens fordeler vil forsvinne over tid. Med dette som bakteppe og utgangspunkt i innenifra og utenfra perspektiver presenterer hun eksempler fra egen forskning om den norske arbeidslivsmodellens virkemåter og praksiser i deler av det norske arbeidslivet og utenfor Norges grenser.
Det serveres kaffe og kake etter forelesningen.
Professorinnsettelse – den nye professoren deler av sin kunnskap
Når studentene fullfører en bachelor- eller mastergrad feirer vi de årene med kunnskapsutvikling med en markering. Det er viktig både for enkeltindividet og for oss som institusjon. Når noen blir professor er det et resultat av 15-25 år med kunnskapsutvikling. Det feirer vi med en «professorforelesning»; den nye professoren får dele noe av sin kunnskap med sine kollegaer, studenter og allmenheten. Slik feirer vi at universitetet – og fakultetet har en person som er vurdert av «likemenn» til å ha toppkompetanse på sitt særskilte kunnskapsfelt.