I en tid preget av eskalerende geopolitisk vold, tvungen fordrivelse og en systematisk fremmedgjøring av flyktninger, migranter og rasialiserte grupper, har spørsmål om tillit – hvordan den bygges, brytes og gjenoppbygges (i verden, i Norge, i lokalsamfunn og i personlige relasjoner) – aldri vært mer presserende.
Med utgangspunkt i Edward Saids grunnleggende kritikk av orientalismen tar dette prosjektet utgangspunkt i en sentral observasjon: Dominerende vestlige fortellinger plasserer konsekvent bestemte kropper, samfunn/kulturer og erfaringer som fremmede, mistenkelige eller uforståelige. Konsekvensene er ikke bare diskursive. De former asylpolitikk, medierepresentasjoner og de levde erfaringene til mennesker som opplever og flykter fra krig og folkemord i Palestina, Iran, Syria og andre steder.
Hva er Sensing Trust?
Sensing Trust er et samarbeidsbasert, dekolonialt og kunstbasert prosjekt som samler studenter, vitenskapelig ansatte, mennesker med direkte erfaring fra krig og flukt, samt allmennheten, til en multisensorisk og multimodal etnografisk begivenhet. Gjennom felles måltider, musikk, dans, historiefortelling og taktile og olfaktoriske opplevelser skaper prosjektet betingelser for ekte møter – ikke som veldedighet eller formidling, men som samskaping av tillit og kunnskap, der «Den andre» posisjoneres som ekspert.
Hvordan oppleves tillit – og brudd på tillit – sanselig på tvers av ulike kulturelle, politiske og biografiske kontekster? Hvilke medier, uttrykksformer og sosiale praksiser bygger eller undergraver tillit i samtidens (såkalt) liberale samfunn? Hvordan kan multisensoriske og kunstbaserte metoder skape nye relasjonelle muligheter mellom vertssamfunn og mennesker med flyktning- og krigserfaring? Hvordan ser dekolonial, anvendt forskning ut i praksis når fordrevne og marginaliserte mennesker posisjoneres som kunnskapsbærere heller enn som forskningsobjekter?
